KRISTIANSAND: — Jeg skal slåss for Riksteatret, sier Ellen Horn.- Ellers hadde jeg jo ikke tatt denne jobben. Jeg tror aldri jeg har vært så velskodd til en jobb som denne gangen, fortsetter hun. Hun tiltrådte stillingen som sjef for Riksteatret - etter Bente Erichsen - 1. april. Hun besøkte Kristiansand 14. april, i forbindelse med Erik Bye-konserten som hun ledet. Hun har overtatt roret ved en statsinstitusjon som ofte har vært i hardt vær de siste årene. Mange røster har hevdet at Riksteatret burde legges ned, at pengene kunne brukes bedre ved å sende produksjoner fra andre teatre på turné, at midlene i større grad skulle kanaliseres til de store institusjonsteatrene, eller at de mindre regionteatrene skulle få i oppgave å forvalte Riksteatrets millioner. Men Bente Erichsen oppnådde i stor grad i sin sjefsperiode ved Riksteatret å snu trenden. Fremdeles kommer det stund om annen forslag om å legge ned Riksteatret, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Jordsmonn

— Jeg har også talt for å være formidler av forestillinger fra andre teatre. Men all erfaring tilsier at det er nesten umulig for et lokalt teater å være borte hjemmefra så lenge som tre måneder. Dessuten må en ha en stab av skuespillere også ved Riksteatret. Et teater uten skuespillere er som en kropp uten hjerte. Det må være et jordsmonn som tingene kan gro i, sier hun. Når det gjelder dans, er hun klar på at Riksteatret skal være formidler av produksjoner fra andre teatre. Ellen Horn har vært teatersjef før. For noen år siden var hun sjef ved Nationaltheatret, inntil hun ble hentet inn som kulturminister av Jens Stoltenberg for nokså nøyaktig fem år siden. Etter statsråd-perioden gikk hun tilbake til skuespilleryrket og har blant annet hatt to store turnéer for Riksteatret, først som Sigrid Undset i en-kvinne-forestillingen Undset, dernest som Marie Hamsun i forestillingen «Jeg kunne gråte blod». Trygghet

— To ganger har jeg reist hele ruta, besøkt alle de 62 kulturhusene, så jeg vet hvor trist det er når Malmklang i Kirkenes har brent ned, eller hvor trøstesløst det kan virke når en tumler ut av bussen i regn og ruskevær og skal stå på scenen om få timer. Men det gir meg en enorm trygghet i den nye stillingen at jeg kjenner alle sider ved Riksteatret på forhånd i tillegg til at jeg også har vært teatersjef tidligere, sier en oppglødd Riksteatersjef Ellen Horn. Hun føler hun har troverdighet i forhold til de ansatte på Riksteatret. Dessuten vet hun at hun har overtatt en institusjon som har gått gjennom en stimulerende vitaliseringsprosess. - Bente Erichsen la jo om hele spillemønsteret. Dette at vi nå har 62 faste spillesteder og dermed anledning til å bygge opp en fast relasjon med publikum, det er en veldig fordel, men ikke uten problemer. Vi kan ikke - som andre teatre - trekke veksler på jungeltelegrafen. Når den begynner å virke, har vi allerede reist og spiller på et annet sted. Det ligger en stor og spesiell utfordring i å formidle hva vi har å tilby, sier Ellen Horn, og nevner som eksempel forestillingen «Scener fra et ekteskap», som akkurat denne helgen spilles i Kristiansand og mandag i Lyngdal.- Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke den trekker fulle hus. Kanskje tror folk at siden det er ekteskapsproblemer det handler om, og Bergman som står bak, at dette er noe trist og veldig alvorlig. Og vel, det er alvorlig, men det er en utrolig morsom forestilling også, en riktig fornøyelig aften i teatret, så denne hadde fortjent fulle hus langs hele ruta, sier hun.Selv opplevde hun det unike å spille Undset for fulle hus i tre måneder. - Akkurat den forestillingen var visstnok en historisk suksess. Vi spilte for 20.000 mennesker og hadde fullt hus overalt. Men sånt kan en jo ikke vite på forhånd. Derfor er det å drive teater veldig risikofylt. - Hva vil du gjøre for å appellere til publikum?- Vi må skape best mulig teater slik jeg mener godt teater skal være. Det skal være meningsfylt teater, og det skal være folkelig i ordets rette forstand. Det må være teater som kommuniserer. Jeg tror på det folkelige som samtidig er intelligent. Riksteatret skal ikke drive med det introverte, det rare.- Store musikaler har jo vært sikre suksesser for Riksteatret de siste årene?- Ja, men de er også usedvanlig dyre da. Men jeg skjønner at det er et sug etter dette hos publikum. Vi må prøve å balansere disse tingene opp mot hverandre, sier Ellen Horn. Folkelig med substans

Hun er allerede i gang med det strategiske arbeidet for fremtidige sesonger. Hun har knyttet til seg to kjente teatermennesker å tenke sammen med, Cathrine Telle og Ynge Sundvor. - Vi skal planlegge godt teater, ikke lett og populistisk. Det ligger så oppi dagen nå at folk nesten har glemt hvordan det er å fordype seg. Vi må satse på folkelig teater som har substans, tanke og underholdningsverdi, sier hun, og trekker parallellen til Erik Bye og måten han kombinerte akkurat disse verdiene på. - Han var både folkelig, intelligent og hadde medfølelse. Alt dette skal teatret speile. Slik kan teatret bli et menneskelig korrektiv og gi det mentale påfyllet som folk trenger. Teatret kan gjøre at folk føler seg mindre ensomme. Scener fra et ekteskap kan vise folk at de ikke er alene om sine hverdagsproblemer i ekteskapet. Jeg ser på teatret som en del av samfunnsmaskineriet, og teatret skal hjelpe oss til å finne retningen i tilværelsen, sier Ellen Horn.