MARNARDAL: — Syns du det var noe hjelp i å ha oss med da, spør Gerd Høgetveit (77). Hun sitter og smiler i en stol mens hun tvinner Tor Konstalijs plate «Down Like a Dog» mellom hendene. Ut av Gurine Brunvatnes (83) CD-spiller ljomer rustne toner med Øyslebø Sangsøstres nynning som kledelig kulisse.- Ja, jeg er veldig takknemlig. Det var kjekt å kunne levere platen personlig til dere, sier Tor Konstalij (26). Han har kommet fra Oslo for å overrekke damene hvert sitt eksemplar av sin debutplate «Down Like a Dog», hvor de korer sjelfullt på tre av sangene. Iført blå dress med blomst i knapphullet og vannkjemmet hår er han en veloppdragen gjest i Gurines bestemorsstue. Her er kaffen, rundstykkene og kakene på bordet, og borte i kroken ruver det 104 år gamle pumpeorgelet.- Jeg hadde egentlig ikke ventet at dere skulle stille opp, sier Konstalij. Den unge mannen fra Ålgård i Rogaland var i ferd med å spille inn plata i Oslo i fjor høst da han følte at noe vesentlig manglet.- Jeg fant ikke stemmene jeg var på jakt etter i Oslo. Jeg ville ha sjelfulle stemmer som sang på den gamle måten, sier Konstalij. Medmusikanten Syvert Holbek Feed fra Marnardal visste råd, og snart fikk Øyslebø Sangsøstre en telefon. Etter 53 år som framførere av religiøse sanger, ble damene kallet til å delta på Konstalijs verdslige viser.- Vi var veldig overrasket over at en sånn pen, ung gutt ville ha noe med oss som var så gamle å gjøre, sier Gerd Høgetveit. Sammen med henne i Gurine Brunvatnes stue, sitter også Ragnhild Ausland (68) og Mabel Lauvdal (74). Alle de fire damene har vært med i Øyslebø Sangsøstre i flere tiår, og har en lang sangkarriere bak seg i diverse forsamlingshus på Sørlandet.- En gang sang vi i Kristiansand, sier Gurine. Selv opererte hun i tillegg som soloartist fra hun var 17 til hun var 60. Også Gerd Høgetveit har en viss karriere bak seg: - Jeg og mannen min spilte inn 12 plater med barna mens han levde. Det var under navnet «Familien Høgetveit». For ikke lenge siden ble jeg oppringt av en fra Finnmark som takket oss for musikken som hadde vært til så stor velsignelse for ham, sier en litt rørt Gerd.Og nå er hun altså kommet ut på CD.- Det er litt skummelt når musikken blir lagret sånn for all framtid, synes Gurine. Det var på snart hundre år gamle Vatne Skole at sangsøstrene nynnet og sang inn sine tre korbidrag. Der måtte de også øve inn sine første engelskspråklige strofer.- Vet dere hva de engelske ordene dere sang betydde?- Ja, vi vet det, smiler Gurine.- She kissed him, and she missed him, sier hun. Jeg synes det lyder ganske fint, og jeg hadde ikke forventa det så bra. Det var jo umulig å vite hvordan det ville bli når vi bare stod der og sang uten å høre deg, sier Gerd Høgetveit.- Frister dette til gjentagelse?- Nei, vi har vel gjort vårt nå, tror Gurine.