Nå er sakral korsang byttet ut med egenrådig rock. The Bravery vil ikke ha hjelp fra noen i sin jakt på verdensherredømme. Plata er innspilt i et soverom, og de lager videoer og covere selv. Ikke nok med det; de ble kjente i England uten å løfte en eneste promofinger.— Tre av låtene våre ble lagt ut på våre websider. Først ble vi spilt i New York og Boston. Så oppdaget en britisk dj låtene. Dermed begynte det å ta av, sier trommeslager Anthony Burulcich til Quart På. Nå er de høyt på listene i Storbritannia, og blir veldig ofte sammenlignet med The Killers.- Det er ikke så rart. Vi er begge inspirert av 80-tallet, og begge har et lydbilde med både gitarer og synth. Jeg tror folk hørte synth for første gang på lenge da de oppdaget The Killers. Og nå kommer vi, forklarer Burulcich. Den pratsomme trommisen vet ingenting om Kristiansand, men han har vært i Norge i en helt annen sammenheng enn med The Bravery.- Jeg sang i kor da jeg gikk på high school i Arizona. Vi fikk turnere i Europa, og sang blant annet i Bergen og Oslo. Fint land dere har. I sommer får vi se mer, sier han, og innrømmer at de er mer inspirert av britisk musikk enn amerikansk.- Vi er et kick-you-in-the-ass-rockeband. Vi er tyngre og tøffere. Hvem er det som går på konsert for å høre et band kopiere plata? spør Burulcich, før han forteller litt om filosofien bak The Bravery.- Først ønsket vi å lage garasjerock, men det endte opp som et møte mellom punk og elektronika. Målet var å gjøre alt selv, og der vi ikke hadde kompetanse, skulle vi hente inn venner. Gå ut å ta verden. Gi ut plata, dra på turné. Ikke være redd, men tro på det vi gjør, sier den tapre amerikaneren.Nå har The Bravery slått til så det gir gjenlyd med sitt aller første album.