Spiller det noen rolle om det man skriver er sant eller ikke? Kan man kreve noe av forfatteren, utover det å skrive godt? Det er noe av det den finske forfatteren Juha Itkonen tar opp i sin nye roman "Sytten".
"Forfattere er kannibaler, de sliter kjøttet av knoklene til siste trevl", skriver han blant annet i boka. Og Karl Ove Knausgårds metoder har han ikke mye til overs for.
— Det er flere forfattere som tenker at siden de skriver om egne minner, så er det greit. Men man er ikke alene i livet, man skriver også om andre mennesker. Og hva er sannheten? Husker de det samme som meg? Det finnes ikke én sannhet, det finnes flere, sier han når han skal forklare kannibal-begrepet.
Vanskelig skille
Denne uka er Juha Itkonen i Oslo for å holde foredrag om nettopp dette på Litteraturhuset, sammen med forfatterkollega Erlend Loe. I Itkonens siste bok skriver han om sin egen ungdomstid. Han skriver om hvorfor verden ser så forskjellig ut avhengig av hvem som ser, og hvem har rett til å si at det var akkurat sånn det var. Og om hvordan det føles når man plutselig blir en karakter i noen andres litterære fiksjon. Selv merker han de etiske problemene på kroppen.
— Jeg er midt i trettiårene, og måtte plutselig huske det som skjedde da jeg var tenåring. Da innså jeg at det var vanskelig, nesten umulig, å skille mellom hva som virkelig var minner, og hva jeg hadde diktet opp. Det blir fiksjon. Det som virkelig skjedde blir vanskelig å gripe fatt i. Da må man ha en video av situasjonen, og det har man som regel ikke, sier han.
Mener forfattere kan ødelegge liv
For også Karl Ove Knausgård har slitt med akkurat det samme i sine siste "Min kamp"-romaner, hvor han langt på vei utleverte sin familie. Nå nekter ifølge Knausgård farens familie å ha kontakt med ham og broren. For også Knausgård kan oppfattes som en "kannibal", om man tolker Itkonen riktig.
— Jeg har lest "Min kamp. Første bok". Knausgård ønsker å skrive om sitt liv på en ærlig måte. Han skriver imponerende bra, men etisk sett er det vanskelig. Mennesker føler at de har rett til en egen identitet. En forfatter kan ødelegge det ved å skrive om deres liv på en sårende måte, sier han.
Krav til forfattere
Selv vet han ikke helt om han er for eller i mot retten forfattere har til å kunne gjøre dette.
— Jeg kunne ikke ha skrevet som Knausgård, som skriver på en skamløs måte. Men nettopp den måten å skrive på gjør også romanene hans mektige. Selv må jeg skrive med en distanse og uten ekte navn, sier han.
Han mener man kan stille samme krav til forfattere, som resten av befolkningen.
— Å være forfatter er en stor del av identiteten til en som skriver. Men det er bare den profesjonelle delen. Man må fortsatt kunne kreve at forfattere skal være hensynsfulle - man skal ikke gis privilegier bare fordi man er forfatter, sier han.