De to kvinnene spiller ikke på finurlig sjarm, de spiller på alt de har av kvinnetriks, pluss at de besitter en omfattende og totalt kynisk viten om menns svakheter. Det dreier seg om å få en storrøyker av en milliardær (en gusten, særs uappetittlig Gene Hackman) på kroken for morens del, datteren legger opp til å fange en kroeier som har planer om å selge kroen med tilliggende herligheter og derved få økt bankkontoen betydelig. Høyst betydelig.
Samtidig søkes det å gi i riss av dem som personer. Pluss at deres helt spesielle forhold prøves å gi troverdighet.
I en del sekvenser fungerer denne filmen med vitalitet og oppfinnsomhet. Men den hadde vunnet klart på om den kun hadde fokusert mer direkte på svindelaffærene, på selve kriminalkomedien, og ikke gitt oss all utenomsnakket, all hektisk garnityr. Og om den var blitt oss servert kjappere, mer poengtert, med mer fynd og klem. Her blir det iblant en overgiret vilje til å være vittig, en overtydelig tegning av særtrekk, i det hele tatt for mange ting som begynner med "over".
Jennifer Love Hewitt tror vi blankt på, vi har adskillig større vanskeligheter med å la oss overbevise av Sigourney Weaver i denne rollen.
Men flere momenter skal absolutt fremheves som udelt positive: Regien er smidig. Små høk over høk-overraskelser applauderer vi bestandig. Gene Hackman er det alltid en fryd å se, selv om han spiller noe som ser ut og oppfører seg som en sminket lort. Anne Bancroft blir 70 år i september. Hun har en birolle i Heartbreakers, men hun spiller fremdeles som en velopplagt kobraslange, og hun besitter en eleganse, en vivasitet, en kvinnelig tiltrekning som blåser den ca. tyve år yngre Sigourney Weaver og den ca. 45 år yngre Jennifer Love Hewitt flatt av banen. Men Jennifer Love Hewitt har et skinnende pluss: Hun må ha Hollywoods peneste ben!
HEARTBREAKERS USA 2000 Regi: David Mirkin Skuespillere: Sigourney Weaver. Jennifer Love Hewitt. Gene Hckman. Ray Liotta. Jason Lee.