Han sier: «Det er ingenting som å redde et liv. Det er en rus man ikke kan få noe annet sted. Allikevel er det en rus som forsvinner. Jeg fant ut at å se mennesker dø, å miste folk, å få være vitne til så mange tragedier — de historiene samler seg opp i deg og blir ikke borte. De bygget seg opp i meg til et punkt hvor jeg måtte fortelle dem, få dem ut.»Filmen sentrerer seg om ambulansekjøreren Frank. En mann som føler sterkt at hans liv må ta en endring, eller ta slutt. Minnene om alle de skadde og døende menneskene han har prøvd å redde, flimrer i ham og trykker seg på ham som en håndgripelig kraft. Han føler at en kommende krise står og hyler like utenfor hans bevissthet.Og i de to døgnene filmen forteller om, viser seg å være avgjørende for hans liv og hans valg.Men dette er også en miljøskildring, et dykk ned i ambulansekjørernes liv på Manhattan. Og slik sett makter Scorsese å fange inn den hektiske, effektive hverdagen. Han formidler kynismen som behøves for å overleve, og medfølelsen og viljen til å hjelpe som må ligge i bunn hele tiden.Det er blitt en dynamisk film med stor situasjonsnerve og høy temperatur, men filmen mangler den eksistensialistiske dimensjonen som hans «Taxi Driver» besatte, den mangler også dypdykket ned i en karakter, slik «Raging Bull» hadde.Dette er klarest og best som miljøskildring mot bakgrunnen av det rastløse, sorte, frastøtende og fascinerende Manhattan.Nicholas Cage er blitt en slags bisarr ekspert på å formidle menn på randen av Noe. På randen av et skrik. På randen av en gal latter. På randen av en eksplosjon. Og her spiller han ut fra hele sitt følelsesregister.BRINGING OUT THE DEAD
USA 1999
Regi: Martin Scorsese
Manus: Paul Schrader etter Noel Connelys roman.
Produsenter: Scott Rudin. Barbara De Fina.
Skuespillere: Nicholas Cage. Patricia Arquette. John goodman. Ving Rhames.