Og alt dette fungerer som en form for sirkusforestilling, utmyntet i en purung kvinne som blir gravid med en totalt ukjent mann. Han utgir seg for å være omreisende skuespiller, sammen sklir de ned en lang skrent, der og da har de samleie. Hendelsen er i grunnen symptomatisk for hele filmens ånd og tone. Da hennes meget energiske og meget koleriske far, samt hennes virvelvind av en krigsskadet bror (det, som de sier i Vennesla, "he sveve rondt for" etter opplevelser i Afghanistan-krigen) får rede på hennes graviditet, spar de opp nesten hele Sentral Asia for å finne ut hvem faren er. Formål: Ekteskap med datteren. Og kort sagt, dét blir en sprudlende odyssé gjennom en krattskog av blindveier! Men bak og under all denne energiutladning, denne frenetiske vrimmel av burleske tildragelser, barokk klovneri og eksentriske mennesketyper, finnes det en annen verden. En verden som sier: Det finnes alltid et håp. Du skal tro på fremtiden og på deg selv og din familie. Og du skal verne om dine nære. Regien er sterk og myndig, regissør Bakthiar Khudojnazarov har et dristig grep om det visuelle, og han makter å inngi skuespillerne energi og drabelige uttrykk. Drabelige, ja, men i de gitte situasjoner føles de riktige. På overflaten en farverik, høyst energisk komedie, men dypest sett en ganske øm tragikomedie, som bærer i seg elementer av tro, håp og kjærlighet. LUNA PAPA

HVITERUSSLAND. TYSKLAND. SVEITS 2000

Regi: Bakhtiar Khudojnazarov

Manus: Irakli Kwirikadze

Skuespillere: Chulpan Khamatova. Moritz Bleibtreu. Ato Mukhamedshanov. Polina Raykina. Merab Ninidze.