Kristiansand: Lørdag kveld gikk siste ekstraomgang av stabelen for «Bjørneboe på hjørnet». Nok en gang benket folk seg i hotellpuben for å se den femte tilleggsforestillingen som måtte settes opp nå i mai. Årsaken var fordi billettene ikke strakk til da kabareten ble vist 19 ganger i høst for å markere at det var 30 år siden rebellen gikk bort.

At det kanskje var helt andre ting enn en rå, rystende, øm og vakker leksjon i livsvisdom som opprinnelig var planlagt på puben denne lørdagskvelden, fikk vi nok en ørliten følelse av. Nakkehårene hadde knapt rukket å legge seg etter siste kraftsats fra den nådeløse samfunnsrefseren, før en storskjerm lynraskt ble skrudd på for å vise andre omgang i femte runde i seriemesterskapet i en viss ballsport borte fra Brann stadion.

Men første omgang fikk ingen se, og slik sett kan vi kan trygt si at Jens ledet 1-0 ved pause.

Gåsehud

Fædrelandsvennen trillet seks på terningen da forestillingen ble anmeldt i høst, og den har neppe tapt seg siden den gang. Den skal være laget av stein som ikke får gåsehud på armene og kjenner gråten i halsen når Anne Ma Usterud og Ole Geir Feste fremfører tekstene til den anarkistiske skipsredersønnen fra Kristiansand, vakkert ledsaget av et solid musikalsk ensemble.

Og innimellom dukker han opp selv, Jens Bjørneboe, på et tv-opptak med NRKs Haagen Ringnes, innspilt like før forfatterens død i 1976. Pertentlig antrukket, og på et ytterst dannet og sirlig riksmål, river han av seg de beskeste betraktninger om borgerskapets maktpersoner.

Piskesnert

Men i hovedsak er det de lokale kunstnerne som lar Bjørneboes ord ramme som piskesnert om ørene, ispedd den dose brennende hjertevarme som også hørte de svakes fremste forsvarer til.

— Ja, jeg er faktisk ganske «shaky» etter en forestilling, sier Anne Ma Usterud etter at vi er blitt skyflet inn i et lite kott for å overlate arenaen til fotballelskerne.

— Han er så ærlig, så dønn ærlig, Bjørneboe, og stadig like aktuell i sine tekster, mener hun.

— Orker vi egentlig denne nådeløse ærligheten og dette brønndype alvoret nå i 2007?

— Ja, jeg tror det er et sug etter mening hos folk flest, sier Ole Geir Feste. - Det er bare sunt å konfronteres med de store spørsmål. Det er så mye som gjør hverdagen tom, og stilt overfor Bjørneboes tekster må vi ta ett oppgjør med oss selv og mye vi ellers fortrenger. Men vi må heller ikke glemme hans burleske humor. Han var en sammensatt mann.

— Og folk blir nysgjerrige og vil ha mer. Både biblioteket og bokhandlene melder om økt etterspørsel etter bøkene hans etter at vi satte opp stykket, forteller Usterud.

Ros og takk

Publikum har aldersmessig spent fra russ til 90-åringer, og mange har kommet og takket skuespillerne i hånden etter endt forestilling. Størst inntrykk gjorde det da Bjørneboes kone, Tone, kom og ga ensemblet skryt.

Og nå skal de ut på turné, og er spente på mottakelsen i det øvrige Agder. En liten pekepinn på interessen fikk de da en dame fra Mandal som nylig så forestillingen i Kristiansand, kom fram og roste innsatsen, og fortalte at hun ikke hadde vært klar over at kabareten var på vei til hjembyen da hun kjøpte billett.

— Jammen da kan du jo kjøpe billett når vi kommer til Mandal også, slo Feste noe ubeskjedent frempå. Og damen var enig:

— Ja, dette var så bra at e' trur e' drar te Lyngdal au.