For mens den første filmen hadde noen ting som trakk ned, som at karakterene var for endimensjonale, var filmen både spennende og visuelt vakker. «Skammerens datter 2 – Slangens gave» har fått ny regissør og manusforfatter (Ask Hasselbalch og Gunnar A. K. Järvstad), men det har ikke utviklet filmserien i riktig retning.
Filmene er basert på de populære fantasy-bøkene med samme navn av den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. De handler om Dina som har arvet sin mors skammerevne. Hun kan se inn i menneskers innerste og avdekke skam og løgner. Denne filmen fortsetter der den forrige sluttet, og Dina (Rebekka E. Sattrup) er på flukt fra den onde fyrsten Drakan (Mikkel Arndt) sammen med sin mor (Agnes Kittelsen), bror (Allan Hyde), og fyrstesønnen Nico (Jakob Oftebro).
Hovedproblemet er manuset. Plottet er rimelig tynt med irriterende hull, og skurkene er mer komiske enn skumle. Bøkene og filmene sammenlignes med «Harry Potter» og «Game of Thrones», men dette fremstår som et lavbudsjetts skoleprosjekt i forhold. Skuespillerprestasjonene er imidlertid ganske bra når de klarer å levere flåsete, usammenhengende og til tider direkte tåpelig dialog med en seriøs mine.