KRISTIANSAND: I biblioteket på Strømme skole på Søm høres vag summing fra sofaen i lesekroken. Tredjeklassingene Tilde Storebø, Bendik Ramsdalen og Fredrik Storbukås har fått besøk av sine lyttevenner Marit Lauritsen og Anne Britt Nilsen. På timeplanen står et par timer med Thorbjørn Egners "Gode venner", Arne Svingens "Hubert i sydensnurr" og Aurstad og Westbergs "Nå eller aldri".
Ukas høydepunkt
Lauritsen og Nilsen besøker skolen både for å lese, lytte og prate sammen med skolebarna to ganger i uka. De to pensjonerte damene er blitt svært populære blant barna, og alle de tre 8-åringene er enige i at lyttevenn-dagen er ukas høydepunkt på skolen.
— De er så flinke til å bli kjent med oss, og vi blir så gode venner med dem, sier Tilde. Hun får støtte av sidemann Bendik.
— De er hyggelige og så har de god tid, og så er de flinke til å forklare vanskelige ord for oss, sier han.
Det er ikke skummelt å lese for lyttevennene, de er venner og ikke lærere. Stemningen er avslappet og praten og latteren sitter løst.
— Som pensjonist er dette en vitamininnsprøytning i hverdagen. Det er også interessant å få oppleve hvordan skolen fungerer i dag. Vi har fått noen ekstra venner i disse barna, for vi blir jo kjent med dem, sier lyttevenn Nilsen.
Trenger flere
Lyttevennprosjektet er nå innført i ti av i overkant 30 skoler i Kristiansand, et antall prosjektleder Tor Peersen gjerne skulle sett var høyere. I flere kommuner i Vest-Agder har alle skolene lyttevenner, men i Kristiansand har ordningen hatt en litt treg fødsel.
— Vi ser at prosjektet fungerer aller best om Eldrerådet i kommunen, skoleetaten og frivillighetssentralen samarbeider. Det har vært vanskelig å få til i Kristiansand, trolig fordi det er såpass stort. Skoleetaten og Eldrerådet har ikke engasjert seg her. Jeg tror noen skoler kvier seg litt fordi de tror det blir en ekstra belastning, men det viser seg at akkurat det motsatte er tilfelle, sier Peersen.
Kjellaug Torland er kontaktlærer på Strømme skole, og har hatt mye å gjøre med lyttevennene. Hun ser verdien lyttevennene har hatt for skoleelevene og mener helt klart det er en berikelse. At barnas leseferdigheter økes er en bonus.
— Vi ser at det motiverer barna at lyttevennene har god tid. Det blir ikke det samme som å lese for en lærer, det blir mer som å lese for besteforeldrene sine. Flere av disse barna har besteforeldrene langt borte og ser dem kanskje bare et par ganger i året. Jeg tror vi hele veien trenger å bygge denne broen mellom generasjoner på alle nivåer, sier Torland.
Nye venner
Når det nærmer seg lunsj pakker lyttevennene ned bøkene. Da har de lest sammen i to timer med kun et par minutters avbrekk av og til. Konsentrasjonen har vært på topp hele tiden.
— Jeg håper andre eldre kan forstå at dette er noe som er verdt å melde seg på. Man trenger ikke kunne mer enn å lese og være sånn passelig glad i barn. Man blir glad i dem etter hvert uansett, sier Lauritsen.
De to damene har i tillegg til barna fått en ny venn i hverandre.
— Vi visste jo ikke om hverandre før, og har blitt veldig godt kjent på grunn av dette. Jeg synes ikke folk skal kvie seg for å bli med på dette. Det er snakk om et par timer i uka og det gir oss veldig mye tilbake, sier Nilsen.