BOK: «Det er noe arrogant over hvordan Salman Rushdie liksom insisterer på fortreffeligheten i egen formuleringsevne»

«Hvis menneskenaturen ikke hadde vært et mysterium, hadde vi ikke hatt behov for diktere», lyder en av utallige klisjéer i Salman Rushdies siste roman, som kom på engelsk i 2017, og som nå er oversatt til norsk.

Boka åpner med at en mystisk, rik mann og hans tre sønner flytter inn i et idyllisk nabolag i New York. Det er samme dag som Barack Obama blir president i USA. Ingen vet hvem familien er, men langsomt, veldig langsomt, rulles det opp en fortelling som inneholder alt fra hvitvasking og utroskap til autisme og kunstneriske ambisjoner.

Ifølge omslaget er «Det gyldne hus» en fortelling om «makt, terror, vakre kvinner, svik og mord». Hvis du tenker at dette høres ut som en middelmådig spenningsroman, så har du på mange måter rett. Problemet er bare at boka ikke ser ut til å være klar over det selv.

Den har nemlig langt mer høyverdige litterære ambisjoner – dessverre. Stadig vekk er det referanser til klassikere fra litteratur og film, som for å gi den rotete og umotiverte fortellingen et skinn av storhet. Det er noe arrogant over hvordan Rushdie liksom insisterer på fortreffeligheten i egen formuleringsevne. Det er pratsomt og i lange partier kjedelig.

Rushdie har valgt seg overgangen fra Obama til Trump som bakgrunn for fortellingen, noe som fremstår opportunistisk, nærmest som et salgstriks. Det har lite å si for handlingen.

I bakgrunnen lusker en svak analyse av USAs politiske situasjon, der Trump aldri nevnes ved navn, men konsekvent omtales som Jokeren fra Batman-filmene. Rushdies fremstilling av Trump har ikke holdt seg særlig godt – den er både platt og ensformig.

Romanen forsøker å skrive fram tidsånden, men det er nesten forbløffende hvor overfladisk den behandler samtiden og den nyere historien, representert ved både valget av Obama, kjønnsnøytrale pronomen og Occupy Wall Street.

Ingen kan komme og si at Rushdie ikke er ambisiøs. Men det er også det største problemet med denne boka.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.