De har en rocka holdning til det de gjør. Hør bare deres herlige versjon av Raga Rockers sin ”Slakt”. Likevel kan det meste av det vi får på deres tredje album karakteriseres som bluegrass med en dose country.
De veksler mellom pågående og catchy låter og roligere saker som kan linke Ila Auto mot band som Bjølsen Valsemølle og Hellbillies. Pluss en mann som Øystein Sunde. Tekstene har en sentral plass, og på noen av låtene bedriver de ordspill som det er fornøyelig å lytte til, men som er litt for likt det Bjelleklang har gjort tidligere. Slik som ”Creedence på kassett” og ”Alle dør, men ikke alle lever”.
Ila Auto har et vitalt uttrykk som fenger, men noen av låtene har ikke de helt store melodiene. Bandet kan likevel godt komme til å bli et av landets mest folkekjære etter hvert. De har appell. Og de har de enda mer på en scene enn på plate.
