**Age of Conan: Hyborian Adventures

Utgiver: Funcom/Eidos

Genre: Nettrollespill

Plattformer: Kun PC

PEGI: 18+**

Etter fem år med intenst blodslit (bokstavelig talt, får man vel si) på Skøyen i Oslo er endelig Age of Conan: Hyborian Adventures klart til lansering. Eller som Conan uttrykker det: ”Now we sound the bells of war.” Spillet er et brutalt nettrollespill der du lager deg en egen figur og kjemper med og mot tusenvis av andre spillere på Internett.

Snudd døgnet for Conan .

Spillet har kostet mellom 150 og 200 millioner kroner å lage, og det er knyttet stor spenning til lanseringen, både i spillmiljøer og på børsen. Det er tøft gjort å melde seg på i kampen om nettrollespillerne, men i samme øyeblikk som du starter Age of Conan, er det tydelig at dette er en ny generasjon nettrollespill, grafikken slår fullstendig beina under det mer tegneserieaktige utrykket hos hovedkonkurrenten World of Warcraft.

Age of Conan er nok beregnet på et litt mer voksent publikum enn WoW, hvis man kan kalle et spill som dreier seg om barbarer som klasker sverd og køller i skallen på forvokste insekter og hverandre voksent. Blodet flyter, hoder ruller, og det er i det hele tatt en ganske dyster og fiendtlig verden som møter deg når du logger deg på.

Ved spillets begynnelse jobber du som galeislave. Først må du lage deg en figur. Du har mange flere tilpasningsmuligheter for utseendet enn i tilsvarende spill, og du kan faktisk få figuren din til å likne ganske bra på deg selv. Eller hvem som helst andre for den saks skyld.

Galeien går på grunn og du skyller i land uten annet å forsvare deg med enn en brukket åre. Selv om Age of Conan er et nettrollespill, starter det uten at det er andre spillere i nærheten, det er bare deg mot maskinen. Dette er fin vri, på denne måten lærer du deg spillet gjennom en lang, historiedrevet opplæring. Historien foregår stort sett om natten, hvis du har lyst til å møte andre og samarbeide om å ta knekken på monstre og gjøre oppdrag, gjør du dette om dagen. Når du er ferdig med den historiestyrte delen av spillet for én spiller, åpnes hele Hyborias fantastiske verden for deg.

Det mest sentrale elementet i spill av denne typen er kamp. Age of Conan har et nytt kampsystem som krever at du trykker på bestemte taster på bestemte tidspunkter for å få fiendene i bakken på mest mulig effektiv måte, i forhold til hvor de er mest sårbare. Dette systemet utvides etter hvert med kombinasjonsangrep og er ganske uvant og uoversiktlig til å begynne med, men etter noen timers spilling fungerer det som en kule. Du føler på en måte at angrepene sitter bedre når det ligger litt fingerferdighet bak. Bortsett fra det nye kampsystemet, er det egentlig ikke så mye som skiller selve spillmekanikken fra andre spill i genren. Har du et fetere sverd, går fienden fortere i bakken. Og er du på høyere nivå, er det lettere å gi fik.

Age of Conan krever en rimelig sprek maskin for å kjøre på høye oppløsninger. Maskiner som ble solgt som spillmaskiner for to år siden er komplett ubrukelige, selv på laveste oppløsning. Her har man satset fremover når det gjelder grafikken, dette spillet skal holde i mange år.

Et enormt nettrollespill som Age of Conan må egentlig spilles lenge for å få et skikkelig inntrykk. Det er ikke et spill man runder og setter i hylla, her betaler du månedsavgift og har spillet som en hobby, en hobby der du hver dag kan reise til en annen verden og drømme deg bort, så dette er mer et slags førsteinntrykk enn en vurdering av hele spillet. Inntrykket så langt er rett og slett at Age of Conan er mer moro enn det tilårskomne Word of Warcraft, som det er naturlig å sammenlikne med. Det er mer råskap, mer nerve, mer action, finere omgivelser, mye bedre musikk, tøffere figurer, det er på alle måter en naturlig utvikling av nettrollespillgenren.

Jeg håper og tror at gjengen på Skøyen skyter innertier med Age of Conan, det blir spennende å følge med i tiden fremover.