ROCK/FOLK
De har blitt kalt både skjønnheten og udyret og dette tiårets svar på Nancy Sinatra og Lee Hazelwood. Det vi kan slå fast er at Isobel Campbell fra det myke popbandet Belle & Sebastian og Mark Lanegan fra grungebandet Screaming Trees nok en gang klarer å skape en dualitet som pirrer og forfører.
Dette er deres tredje album, og nå er de nesten der oppe på toppen av sitt potensial. Men fortsatt er låtene og sammensetningen av dem for ujevn. Folksangeren Willy Mason får også slippe til på to spor, blant annet på en Townes Van Zandt-låt, men det låter bedre når den dype Leonard Cohen-aktige stemmen til Mark Lanegan får regjere.
Isobel Campbell synger lyst og søtt, både som hovedvokalist og på harmonivokal. Det er hun som har vært prosjektleder på «Hawk». Vi får også et par brudd mot det rufsete og styggvakre inn imellom alt det pene og melankolske, slik som på «Get behind me» og det bluesy og instrumentale tittelkuttet. Greit nok dette, men ikke fullkomment.
