”Are you ready to Rock’n’Roll!?” roper vokalist Mike Craft til et fullstappet Caledonien Hall. Tilbake får han et rangene ”Jaaaaa” fra publikum, før Smokie rocker videre.
Det engelske bandet Smokie fikk sitt gjennombrudd på 70-tallet, og har siden da utgitt utallige album – noen med mer suksess enn andre. Bandet har gått gjennom flere skifter av medlemmer og gikk også gjennom en tragedie da turnébussen deres krasjet og vokalist Alan Barton døde av skadene. Bandet har nå holdt på i 38 år, noe som tilsier en voksen alder på medlemmene og deres publikumsskare. Men det la absolutt ingen demper på kveldens konsert.
Smokie holder fortsatt tak på musikken og spiller bra med sin rufsete og skitne sound. Gitarist Mick McConnell gir oss noen flotte soloer, og drar til og med fram en mandolin under låta ”Changing All The Time”. Stemmen til Mike Craft er stødig, kraftfull og særegen med sin heshet. Til og med bassist Terry Uttley imponerer med sin stemme når kan korer med heftig falsett under låten ”Wild Wild Angels”. Med dette klarer de å beholde den karakteristiske spillestilen med blant annet den tette harmonikoringen og akustisk gitar.
Repertoaret til bandet består av både nye og gamle låter. Sanger som ”Lay Back in the Arms of Someone” og ”Have You Ever Seen The Rain” får hele publikum til å synge med, og noen tar seg til og med en svingom. Det beste med Smokie er spillegleden de har på scenen. De viser at de brenner for musikken selv etter så mange år i bransjen, og denne entusiasmen smitter over til publikum.
Konserten avsluttes med bandets største hit, men ironien er stor når bandets storhet er en coverlåt av det australske bandet New World ”Living Next Door To Alice” fra 1976, eller den alternative versjonen ”Who The F**k is Alice”, som ble til i senere tid. Uttley virker enig og kaller låten ”that stupid song”, under konserten. Men publikum elsker denne dumme sangen, og stemningen er i taket når Smokie går av scenen.