Musikk : Daniel Bensi, Saunder Jurriaans
Skuespillere : Elisabeth Olsen, Sarah Paulson, John Hawkes, Hugh Dancy, Brady Corbet
Egnethet : Ungdom/voksen
Dette filmdramaet forteller om en ung kvinne (Elisabeth Olsen) som rømmer fra en sekt. Sekten holder til på et gårdsbruk oppe i skogene i det nordre USA et steds. Det som limer samholdet i sekten, er ikke av religiøs karakter. Den karismatiske lederen (John Hawkes) fyller de unge, ubefestede menneskene på gården med filosofisk, "høysinnet" tøv som går forfatteren Coelo en høy gang. Han utnytter seksuelt hver eneste ung kvinne på gården. Første gang det skjer, er som et ritual. Han kaller det en renselse. Han tar også med et utplukk av sine disipler på innbruddsraid i store villaer. En gang kommer de til å myrde eieren. Lederen fórer dem etterpå med svada om bevissthetsoppfyllelse og dødens skjønnhet.
Det er dette, pluss en generell og bevisst utviskning av "Jeg"-et, den unge kvinnen Martha klarer å rømme fra. Hun søker tilflukt hos sin eldre søster og hennes mann. De har ikke hørt fra henne på to år.
Resten av filmen dreier seg hvordan hun sliter med traumer fra dette oppholdet, hvordan hun prøver å lappe seg selv sammen igjen. Men kanskje er fortiden i ferd med å ta henne igjen, rent fysisk...
Filmen utspilles "Her og nå", det to-årige oppholdet i sekten sees i lange tilbakeblikk. Dette dramaet både uroer og gjør faktisk bitevis vondt å se på. Ikke fordi det er en dårlig film, kort og enkelt fordi det er en skarp og troverdig fortalt film, tross mangler. Manglene består i at det fortelles for lite om hvordan hun kom inn i sekten, en publikummer vil vite slikt. En vil gjerne også vite noe om hennes foreldre, og om søsterens reaksjon på hennes totale forsvinning i to år, utover at hun var "bekymret for henne". Slik sett er filmen som å lese en meget fengslende roman, der noen sider er revet ut.
Elisabeth Olsen er søsteren til de berømte tvillingskuespillerne "The Olsen Sisters", Mary Kate og Ashley Olsen. Hun står helt stødig alene, med finmeislede uttrykk og et meget bevisst kroppsspråk. John Hawkes, som i fjor mottok Oscar for beste mannlige birolle for sin rolle i "Winter's Bone", gir med små, konsise virkemidler et nifs overbevisende portrett av sektens leder.
Sum: En film som beveger, uroer og tenner tanker.