Selvbiografiske tegneserier er ofte så navlebeskuende at selv en Knausgård kunne bli pinlig berørt. Guy Delisles serier hører til unntakene. Han bruker ikke den biografiske formen til å brette ut sitt eget liv, men har i stedet tatt leseren med på sine reiser til mer eller mindre lukkede områder som Kina, Burma og Nord-Korea. I denne boken går turen til Jerusalem. Delisles kone jobber for Leger uten grenser, og med sin lille datter bor de et år i en av verdens mest anspente byer.

Som figur er fransk-kanadiske Guy Delisle lett for en norsk leser å identifisere seg med. Han er en fredelig fyr som forsøker å leve et normalt liv i en by som er hellig grunn for tre konkurrerende religioner. Og ikke bare er jødene, muslimene og de kristne i konflikt med hverandre, men de er også internt splittet opp i et utall underfraksjoner som ikke kommer overens. Frykten og mistenksomheten er allestedsnærværende og byråkratiet er nesten ugjennomtrengelig. I bakgrunnen spøker selvsagt også hele Palestina-problematikken.

«Opptegnelser fra Jerusalem» har form av en dagbok, der leseren får innsikt i forholdene i takt med at Delisle selv gjør det. Han vokter seg for å dømme noen, men har samtidig et øye for det absurde i de forskjellige trosforestillingene. Alt sammen er tegnet med en enkel og presis strek.

Mens Delisle i Nord-Korea-skildringen «Pyongyang» (2003) kunne være smått kynisk, er tonen i denne boken mildere, nesten melankolsk. Kanskje er det fordi hele Midtøsten-situasjonen virker så håpløs. Her kan han liksom ikke gjøre annet enn å sukke: «Åh, takk, min gode Gud, for at du har skapt meg som ateist.»