Finland 2010

Regi: Maria Lindberg, etter Tove Janssons bok

Inntalt med norske stemmer

Sensur: Tillatt for alle

Egnethet: Familie

I denne produksjonen (i farger, 1 time, 17 minutter lang) er regissøren Maria

Lindberg og produsenten Tom Carpelan, de hadde de samme funksjonene i den forrige Mummi-filmen: «Mummitrollets farlige midtsommer» (2008). Det er også laget en kortfilm i sort/hvitt av denne boken i 1978. Åpningsmelodien er skrevet/blir fremført av islandske Bjørk.

Det unike ved Tove Janssons (1914 – 2001) bøker om Mummitrollet er at de kombinerer det naive og enkle med livsklokskap. De er skrevet og tegnet for et barnepublikum, men dypest sett er de livskloke, og man trenger ingen veiledning eller lupe for å forstå at de egentlig er om oss, ikke om eventyrfigurer i et «Ikke-land».

Det animerte, selve strekene og bevegelsene, er enkle, meget enkle, med et poengtert trykk. Som utropstegn eller spørsmålstegn eller trafikkskilt.

Her dreier historien seg om at en meteor nærmer seg Jorden, en trussel om tilintetgjørelse svever bokstavelig talt over hodene på personene i Mummidalen. Mummitrollet og vennene hans drar ut med en elveflåte for å komme til et observatorium i De ensomme fjellene. De som holder til der, kan fortelle dem det de vil vite om kometen.

Reisen er dramatisk på en pussig/koselig måte. Men hele veien får Tove Jansson fortalt noe om oss mennesker, vår angst, vårt behov for trygghet, vårt behov for å vite, våre relasjoner. I all denne naive dramatikken serveres det klokskaper som «Vanskelighetene begynner når menneskene vil eie ting» og «Å bli for glad i ting du eier, gjør livet vanskeligere og ufriere». Pluss «Jo mindre du er, jo større er vanskelighetene du møter». Og: «Du skal vokte deg for mennesker som har hodet i skyene».

De norske stemmen har snert og egenart, Alexander Rybak er et av navnene.