Drama/Spenning

Irland/Storbritannia 2014

Aldersgrense: 15 år

Åpningsscenen i «Calvary» er like enkel som den er effektiv. En prest sitter i skriftestolen. Mannen på den andre siden av gitteret forteller at han som barn ble misbrukt av en annen prest. Denne presten døde uten å ha blitt stilt til rette for det han hadde gjort. Nå har mannen til hensikt å drepe presten i skriftestolen.

Presten skal ikke dø fordi han er ond , men fordi han er god. Dét skal være mannens hevn over kirken. Han gir presten en uke til å forsone seg med sin skjebne.

Om anslaget har noe Hitchcock-aktig over seg, er filmens setting pur Agatha Christie. Det lille kirkesognet Fader James (Brendan Gleeson) leder der ute på irskekysten, er fullt av eksentriske — og mistenkelige - typer. Og ingen kjenner de dunkle driftene som ulmer under overflaten bedre enn presten.

«Calvary» er ikke noe så enkelt som et oppgjør med den katolske kirken. Den er en filosofisk drøfting - om tro og tvil, synd og tilgivelse - en som både lar deg le og grøsse underveis. Og om enkelte av bifigurene fremstår vel karikerte, er det uansett Gleesons feilbarlige, men grunnleggende anstendige Fader James man vil huske. Om et menneske skulle ha skuldre brede nok til å bære alles synder, måtte det være ham.