Finn Kalviks nye cd åpner med en sommerfanfare, en glad vise om lykkelige sommerminner fra solvarme barneår, nære, konkrete glimt, vakre bilder med en nesten religiøs konklusjon: «Å være barn en sommerdag var simpelthen å være slik vi alltid skulle vært!».
Teksten er signert André Bjerke, melodien er Kalviks, og den er som skreddersydd til tekstens stemning. I tillegg er den sangbar, god å nynne med på. Denne visen er en fulltreffer og ligger vel godt an til å bli en av sommerens store radio-hits, skulle jeg tro.
Av ti viser har ni melodi av Finn Kalvik, syv av tekstene er hans. En har tekst av André Bjerke, en har tekst av Karin Boye, og sentralt i produksjonen, som nummer fem, kommer Dan Anderssons og Gunnar Turessons velkjente, gode og gamle vise «Jag väntar vid min stockeld».
Det er kanskje litt urettferdig å si det, men faktisk er det visene med andre tekstforfattere som gjør mest inntrykk. Både den første (Bjerke) og den siste (Boye) har tekster som går langt utenpå det poeten Finn Kalvik presterer.
Det er saktens poetiske verdier også i Kalviks tekster: «Jeg lever i et svalestup», eller «Livet er et svalestup, hvis du bare tør» er gode formuleringer, som også denne: «Ditt foreldreløse ansikt var fordreid av savn og tårer». Klisjeer brukes med rimelig fornuft, enten det er øl på stamkafeer, aftenvin på ensom veranda eller nattlige vandringer i øde bygater under neonlys. Det er mye skuffelse, resignasjon og oppgitthet i tekstene, og heldigvis også et håp: «Ennå så bærer jeg drømmene i meg».
Visene er selvutleverende, personlige ja, og noen vil si private. Musikken flyter stille fra vise til vise, understreker det tilbakeholdte, det resignerte, og er en vellykket fortsettelse av Finn Kalviks lange virke som låtskaper. Så må det føyes til at Stein Berge Svendsen, opprinnelig fra Kristiansand, er produsent og altså langt på vei ansvarlig for at dette er blitt en plate det er godt å høre på.
Emil Otto Syvertsen