KRISTIANSAND : Snart blir all kunst utstyrt med qr-koder, slik at et lite trykk på mobiltelefonen er det som skal til for å bli informert om hva man ser. I tillegg blir samlingen tilgjengelig for all verden når den legges ut på digitaltmuseum.no. Men først skal det tas et krafttak for å systematisere all informasjon.
— Her er mye kjempeflott samtidskunst av høy kvalitet, sier Mette-Line Pedersen, og haster gjennom de luftige lokalene på sin nye arbeidsplass.
Den 41 år gamle kunsthistorikeren har nettopp startet i den nyopprettede stillingen som rådgiver for UiAs kunstsamlinger. Hun er derfor helt i startfasen med det som skal bli en helhetlig kunstplan som skal gjøre verkene lett tilgjengelige både på Gimlemoen og Campus Grimstad.
— Studenter, ansatte og besøkende er hele tiden omgitt av kunsten, men er de bevisst på hva de ser? spør hun.
Digitalt museum
På vegger og gulv, i korridorer og på kontorer finnes verk av kjente og ukjente kunstnere, og desidert størst er den spektakulære samlingen av beatkunst, gitt til lærestedet av kristiansandslegen Reidar Wennesland. Om lag 500 arbeider av de amerikanske bohemene er i universitetets eie, mange henger oppe, en del står på lager.— Nøyaktig hvor mange verk samlingen består av vet jeg ikke ennå, for ulike kilder opererer med ulike tall, sier Pedersen. Nå er hun i ferd med å få på plass et nytt katalogiseringsverktøy, og gjøre samlingen mer presentabel, blant annet ved å male vegger og reorganisere opphengingen.
De siste fire årene har Mette-Line Pedersen arbeidet som formidler ved Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, og det er formidlingen av universitetets kunstskatter som blir hennes hovedoppgave.
— All kunsten skal fotograferes og legges inn på digitaltmuseum.no. I tillegg får verkene egne qr-koder etter mønster fra utenlandske museer, forteller hun.
Å utarbeide informasjonsmateriell og organisere omvisninger blir blant de oppgavene hun skal utføre. I tillegg får hun hånd om et innkjøpsbudsjett som gi rom for innkjøp av nye verk.
— UiA er en offentlig bygning, og man går ikke hit for å se kunst. Men ved å tilrettelegge formidlingen, tror jeg det kan bli veldig interessant både for studenter, ansatte, gjester og byens befolkning, sier hun.
Profilert KORO-prosjekt
UiA har ikke bare en enorm samling av beatkunst fra 1950- og 60- tallet. Bygningene på Gimlemoen var, da de sto ferdig i 2001, også gjenstand for et av KOROs mest omfattende og profilerte kunstprosjekter, med både installasjoner, skulpturer og fotokunst på budsjettet som den gang var på 4,4 millioner kroner.
— Koblingen mellom samtidskunst og forskning er viktig, for også kunsten skal utfordre og stille spørsmål ved etablerte sannheter, forklarer kunsthistorikeren som synes det er viktig at UiA nå satser på profesjonell formidling:
— Alle kan mene hva de vil om kunst, men for å forstå og sette den i sammenheng må man ha kunstfaglig bakgrunn, understreker hun.
— All kunst speiler sin samtid, og for å forstå nåtiden må man også ha kjennskap til historien, legger hun til, og håper på etablering av et nytt studietilbud:
— Byen bærer preg av ikke å ha en lang kunsttradisjon, men Sørlandets Kunstmuseum er blitt veldig bra. Det hadde vært fantastisk om kunsthistorie kunne bli eget fag på UiA, sier Mette-Line Pedersen.