OSLO: Den nye støtteordningen for digital distribusjon av kvalitetsfilmer ble innført for ett år siden for å sikre at norske og utenlandske «smale» filmer blir satt opp på kino. Støtten gjelder for filmer satt opp på mellom 7 og 90 norske kinohus, skriver Aftenposten.no.

– Etter dette er ikke filmen å regne som smal lenger. Settes filmen opp på flere enn 90 kinoer, har filmen vist at den er i stand til å klare seg på egen hånd på kinoene, sier Lene Løken, direktør i kinoenes bransjeorganisasjon Film & Kino.

Lønnsomhet

Nå viser det seg imidlertid at støtteordningen kan få stikk motsatt utslag: Når filmen nærmer seg visning på 90 ulike kinosentre, begynner distributøren å regne på lønnsomheten ved å la publikum et nytt sted få tilgang til filmen. Passerer filmen 90 kinosteder, forsvinner «smalfilmstøtten» som er på maksimalt 75.000 kroner.

– Vi oppfatter det som om distributører tilpasser seg ordningen for å havne under 90 kinooppsetninger. Det er ikke hensikten. Vi har nå fått et konkret eksempel på at en film er blitt stoppet. Førde kino hadde forberedt et opplegg rundt sin oppsetning av Oslo, 31. august, men fikk nei fra distributøren til å vise filmen. Denne problemstillingen gjelder flere filmer og flere kinoer, sier Lene Løken.

I Førde sto kinoen klar med et lanseringsopplegg med det lokale helsevesenet for Oslo, 31. august. Så fikk de beskjed om at bookingen av filmen var stoppet.

– Det er forferdelig kjedelig at vi ikke får vise god, norsk film, mener kinosjef Torhild Vie i Førde.

Snur

Norsk Filmdistribusjon, som distribuerer Oslo, 31. august, bekrefter at de ga beskjed til Førde kino om at de ikke fikk vise filmen. Når Aftenposten tar kontakt, sier imidlertid direktør Frida Ohrvik at publikum i Førde likevel kan få se filmen. Den har nemlig ikke nådd 90 ulike kinosteder helt ennå.

– Men overstiger vi 90 kinoer, mister vi hele støtten. Det er hverken vi eller produsenten interessert i. Vi må følge med hele tiden når det begynner å nærme seg 90 visningssteder, sier Ohrvik.

Taper penger på kinovisning

Hun mener den nye støtteordningen for digital kinodistribusjon er problematisk for filmene som gjør det best i store byer. De taper penger på kinooppsetninger utenfor de store byene, der besøket blir lavt. Oslo, 31. august er en film som har hele 57 prosent av besøket sitt i Oslo. I dag vises den ifølge Ohrvik på mer enn 30 kinoer der avgiften for å få satt opp filmen, overstiger inntektene fra billettsalget.

– Forsvinner oppsetningsstøtten, finnes det ikke økonomi i det. Og hadde vi ikke hatt denne støtten, måtte vi ha stoppet filmen tidligere. Det er trist for kinoene som ønsker å vise filmene, sier Ohrvik.

Mener systemet må endres

Hun mener systemet bør endres. I dag betaler en norsk, «smal» film det samme i avgift for kinovisningen som en amerikansk storfilm. Det er heller ingen forskjell på nye premièrefilmer og oppsetning av filmer.

– Jeg mener det er helt feil at Oslo 31. august skal betale samme avgift som Harry Potter for å få kinooppsetning. Vårt forslag er å ta et høyere beløp for premièreoppsetningene. Vi betaler det samme for Oslo, 31. august halvannen måned etter at filmen har première, som man betaler for première på Harry Potter-film. Det er de amerikanske studioene som har tjent på ordningen, mener Ohrvik.

— De sparer på digitaliseringen

Lene Løken i Film & Kino sier den digitale kinoavgiften er en del av spleiselaget distributører, kinoer og Film & Kino inngikk for å finansiere overgangen til digital kinovisning.

– I det gamle 35 mm-systemet var kostnaden 15000 kroner pr. kopi. Distributørene har store innsparinger ved digital distribusjon. Spleiselaget er lagt opp slik fordi distributørene sparer kostnadene til 35mm-kopier, sier Løken.

– Er det rimelig at store Hollywood-filmer betaler samme avgift som små norske?

– Ja. For at ikke de smale filmene skal bli skadelidende, har vi innført nettopp denne støtteordningen. Og man kan stille spørsmål ved om filmer som på forhånd er støttet med adskillige millioner av skattebetalernes penger, som Oslo 31. august, (støttet med 7,3 millioner kroner av Norsk filminstitutt, journ.anm.), ikke blir gjort tilgjengelig for kinosjefer i hele landet, sier Løken.

Digitaliseringen ble fullført i juli i år. Juli neste år skal hele det nye, digitale kinosystemet, inkludert støtteordningen, evalueres.