KRISTIANSAND: — Det ene er en terapi for det andre. Når jeg er i retten tegner jeg bare det jeg ser rett foran meg. Da har jeg en trygghet for å kunne gå helt til den motsatte ytterligheten når jeg maler, sier Esther Maria Bjørneboe. Hun åpnet fredag kveld separatutstilling med bildeserien "Landskapskonstruksjoner" i Agder Kunstsenter.
Bildene ligner svært lite på tegningene hun har hatt på trykk i riksavisene gjennom ti år som rettstegner. Med streng blyantstrek har Bjørneboe portrettert upopulære personer som blant andre Rune Øygard og Anders Behring Breivik, for å ta noen av de seneste eksemplene.
— Det jeg har lært om mennesket er ganske skremmende, sier hun.
Jens Bjørneboe
Men Bjørneboe er også utdannet kunstner innen modernismen, og på nittitallet gikk hun Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 2011 ble hun tildelt statens garantiinntekt for kunstnere, og hun har hatt en rekke separatutstillinger de senere årene. Fram til jul viser hun altså abstrakt kunst i Kristiansand, en hjemby hun aldri har bodd i, men som er hjem likevel.
— Det er litt rart, men på en måte hører jeg jo hjemme her gjennom familien. Jeg besøkte nettopp farmor på 93 år her, sier Bjørneboe.
Jens Bjørneboe var hennes bestefars fetter, og lokalene hvor hun nå stiller ut ligger vegg i vegg med gamle Kristiansand Katedralskole. Derfra ble Jens Bjørneboe utvist i 1938, og bygningen heter nå Sørlandets Kunstmuseum.
— Det er mye forskjellig i vår familie, ja. Jeg tilhører en ganske ordentlig generasjon kunstnere. Vi er ganske kjedelige, hevder Bjørneboe.
Bak glasset
Bildene hun viser på kunstsenteret er lite kjedelige, og er holdt i til dels psykedeliske farger.
— Jeg blir lykkelig av å se hvilken effekt fargene har ved siden av hverandre. Når jeg maler på baksiden av glass, trenger lyset gjennom glasset og drar fargen opp. Det er en moderne form for det som i gamle dager het "hinterglassmaleri", sier hun.
— Jeg var mer abstrakt før, og da fikk jeg en del "tunge" tilbakemeldinger. På de av bildene mine som har en horisont er det lettere å se at man befinner seg på et sted, sier hun.
Sjakkmaling
— Å male på denne måten er litt som sjakk. Når du begynner har du like mange muligheter som i et sjakkparti. Så må du velge deg en strategi, og ett grep fører til det neste. På den måten får bildet sitte eget forløp, og du må bare følge etter.
— Litt som når romanfigurer lever sitt eget liv i hodet på forfatteren?
— Ja, nemlig. Men i bildekunsten er det mer abstrakt, samtidig som det ikke er til å unngå at tilskueren vil prøve å forstå hva jeg har ment. For meg er dette en måte å fordøye verden på, og hvis det er interessant for meg er det det kanskje for andre. Når man har blitt førti kan man tillate seg å ikke være pretensiøs, men å gjøre de tingene man ikke kjenner så godt. Ett eller annet må vi jo drive med uansett før vi dør, sier Esther Maria Bjørneboe.