Gutten vi møtte i de to første bøkene gikk ennå i kortbukser. Nå er Bjarne konfirmert og det blir realskole, gymnas og studier, alt vevet inn i et fargerikt språk og med stoppesteder underveis som gir rom for ettertanke og refleksjon. Etterkrigsårenes ungdomskull vil nikke gjenkjennende til så mangt. For hvem har ikke opplevd Pen Pal-tida med brev fra fjerne land, strevet med sertifikatet, og møte med rockerevolusjonen, studier, fremtidsplaner — og så det gode vennskap som varte?

Språkstudier var tingen, mente forfatteren, og så finner vi ham i hovedstaden vår og møte med forelesninger og eksamener. Han tar oss sågar med til eksamensbordet og sjonglerer lystig med professorer og medstudenter. Språkstudium i Paris følger snart etter, men ei våkenatt våren 1958 endrer kursen totalt. Han vil studere medisin!

Derfor forflyttes også leserne, først til Heidelberg, deretter til Giessen i Tyskland og endelig til Lund i Sverige der medisinstudiet avsluttes. Sju magre år, sier forfatteren om studieårene, men for oss lesere er det en fornøyelig vandring gjennom år som for lengst er blitt historie. Nå skal det også tilføyes at forfatteren vi går sammen med erkjenner at hans krav til vitenskapelig nøyaktighet lempes en smule når han beretter for sine medstudenter om sin hjemstavn Birkenes. Da går han Munchhausen en høy gang.

Erindringsboka er illustrert av forfatteren, som kanskje har mer å berette. Vi får vente og se.

Sturla Ertzeid

**Bok

Bjarne Bjorvatn: Fra Birkeland og andre land.**