Graver fra førkristen tid er tema for to av artiklene. Terje Sødal og Frans-Arne Stylegar har undersøkt de tidligere «kjempegravene» ved Oddernes kirke, et gravfelt som i all hovedsak ble utjevnet og ødelagt tidlig på 1800-tallet. I dag er det bare små rester tilbake av det en gang så store jernalderfeltet, men det finnes sikre opplysninger om et minimum av ca. 70 større og mindre gravhauger i området fra Marvikveien i sør til Gimlemoen i nord. Stylegar og Sødal skriver at deres undersøkelser tyder på at de fleste synlige gravminnene ble ødelagt og fjernet i krigsårene 1807-14. Men helt fram til 1960-årene fantes det synlige haugrester igjen i de sentrale deler av feltet, det vil si Kjempegravene/Tobienborg. I dag er det to hauger på høyskoleområdet på Gimlemoen den eneste intakte delen av gravfeltet.

Stylegar har sammen med Jan Henning Larsen og May-Liss Bøe Sollund skrevet om gravrøyser ved Byglandsfjord. Artikkelforfatterne har ikke gjort funn som gjør det mulig å datere røysene, som de på tilsynelatende tynt grunnlag tolker å være graver — selv om det ikke finnes tradisjon for en slik oppfatning.

Årsskriftet inneholder også en interessant arbeid fra Leiv Torstveit om kvinner og menn som fikk såkalte uektefødte barn i Oddernes og Kristiansand i 1870-årene. Han forteller blant annet om tjenestepiken Elen Berntsen (35) fra Øvre Kongsgård som druknet seg i Vollevannet og «befantes fruktsommelig». Hun ble begravet uten seremonier, «men dog med jordpaakastelse». Torstveit nevner en rekke eksempler på det han kaller «Eit liv, men ikkje ei sjel». Det går for øvrig fram av stoffet at barn født utenfor ekteskap ofte hadde sjømenn og soldater som fedre.

En artikkel, Solurene ved Øyestad kirke, er på hele 50 sider og representerer et skikkelig dypdykk i alt som har med solur i middelalderen å gjøre. Artikkelen er skrevet av Johan Anton Wikander som har gjort en omfattende undersøkelse av solurene ved Øyestad kirke.

I årsskriftet peker Eva M. Ousbey på en mulig sammenheng mellom Halland-gårder og Huseby-gårder. Spørsmålet hun reiser er om Halland-navnet kan ha å gjøre med underliggende eller avhengige gårder under Husebygårdene, altså at Halland-gårdene var underlagt hovedgården Huseby som «husmannsplasser» med forpliktelser. Det er mange husebygårder spredt rundt i landet, men artikkelforfatteren har spesielt Huseby på Lista i tankene.

Sjømannsdåp og andre rituelle praksiser til sjøs er tema i Christer Westerdahls artikkel som er skrevet på svensk. Han diskuterer seremoniene som utviklet seg i forbindelse med passering av viktige geografiske vendepunkter som for eksempel Skagen og Lindesnes.

Årsskriftets innhold er av høy kvalitet, men jeg savner en bearbeidelse av stoffet slik at det får appell til et bredere publikum. Noe av stoffet kunne med fordel vært popularisert.

Redaksjonen har bestått av Rune Holbæk, Terje Sødal, Aslak Wegge og Bjørn Fredrik Drangsholt.

Terje Eriksen

Årsskrift

nr. 80 - 2004. Agder Historielag