Før låt Novac tøft i heldige øyeblikk, men på denne plata er de bra hele tida. Låtene er gode, produksjonen super og dynamikken konstant. Her får du både måneskinns-sviske og drivende billyblues, alt pakket inn i dyster femtitalls-stemning ispedd progressive overganger. Bandet har skaffet seg en signatur som gjør at du hører at det er dem med en gang. Hjelpen fra bluesgitarist Ronnie Jacobsen er også godt hørbar.
Dersom bandet nå låter like tight live, har de kommet et langt stykke på vei. Det eneste som enkelte (meg selv inkludert) vil kunne hakke på, er vokalen til Terje Moen. Den er i flateste laget når den serveres uten ekko. Men plagsomt er det ikke.
Torgeir Eikeland
Bedre dag for dag
5 «Sex, drugs & ragtime»
Novac 2004