KRISTIANSAND: — Ut vales, spør lektor Atle Evje, på kristiansandsk «åssen går det». Elevene svarer, og omtrent der stopper den latinske samtalen - foreløpig. De har tross alt bare hatt få timer til nå. Med én time i uken, sier det seg selv at det må gå noen uker utover i skoleåret før man kan snakke sammen på latin. Samtale på språket er heller ikke mål for undervisningen. - Jeg synes enhver katedralskole til enhver tid bør ha tilbud om undervisning i de klassiske språk, det gjelder både latin og gresk. Vi burde selvsagt ha et bredere tilbud enn dette én-times faget, men det er i alle fall en begynnelse, sier Atle Evje. Han nevner i forbifarten at det klassiske faget retorikk også har fått en plass på timeplanen på Katedralskolen nå. - Er ikke dette noe gammeldags jåleri?- Absolutt ikke. Latin er et språk som er grunnlag for så mange språk, ikke bare de romanske. Vi glemmer ofte at også germanske språk, og dermed engelsk, har røtter i latin. 80 prosent av det engelske ordtilfanget er av latinsk opprinnelse. Våre egne fremmedord stammer som oftest fra latin. Nå mener jeg ikke at man skal lære seg en masse fremmedord for å bruke dem, snarere dreier deg seg om å kunne skjønne. I dag ser vi også hvor produktiv latinen er i nydannelser. Bare ta ordet mobiltelefon, som kombinerer latin og gresk. Å lære latin stimulerer kreativiteten og skjerper den språklige fantasi, sier lektor Evje. Han mener dessuten det er på sin plass med fag som kan representere en slags motkultur i forhold til det at alt skal være så nyttig. - Latin er forresten også nyttig, ikke minst i forbindelse med jus, medisin og biologi, og saktens også andre fag. Elevene får dessuten med seg noe kulturhistorie i disse timene, forklarer han. Det er bare de gamle katedralskolene i Norge som har latinundervisning. Etter at latinen falt bort som obligatorisk i forbindelse med filologistudier på slutten av 1960-tallet, døde språket ut som fag også i videregående skoler. Men i de siste årene har katedralskolene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Oslo og Kristiansand tatt opp igjen faget i ulike varianter.Atle Evje underviser uten lærebok og må selv skape innholdet i faget. Elev Mailinn Espelid valgte latin som fag fordi hun syntes det hørtes spennende ut.- Å lære et språk som ikke fins lenger, og som ikke mange behersker, det synes jeg er spennende. Jeg har fransk som fag også, og synes det er lett å se likhetene. Og jeg finner mange ord igjen i norsk i dag. Securitas, for eksempel, betyr trygghet og kommer fra latin, forklarer hun.Hun synes en time i uka er lite, særlig fordi språket har mange ulike bøyingsmønstre som det tar tid å lære.Elev Glenn Gabor Etsy hadde alltid hatt lyst til å lære latin da han oppdaget det på skolens valgliste. - Språk generelt har alltid fascinert meg. Jeg har tysk som fordypningsfag, og finner mange sammenhenger mellom tysk og latin. Ellers har jeg både tysk, kjemi og politisk idéhistorie som fag og er ikke noen typisk språkelev, sier han. Han forstår at det vil være et slit å lære seg latin ordentlig, og at det ikke lar seg gjøre på en uketime. - Hvis vi skulle lære det skikkelig måtte vi nok ha fem timer i uken. Og egentlig er det jo synd at så mange ikke lenger kan lese og forstå dette språket, sier han.