Viksveen-saken er blitt et både skremmende og forunderlig intermesso i norsk samtids— og etterretningshistorie. Den kanskje alvorligste ettervirkningen er den forvirringen og usikkerheten pressedekningen etterlot hos leserne. Jeg tror ikke mange med hånden på hjertet kan si med hundre prosent sikkerhet hva utfallet av saken egentlig ble. Om journalist Stein Viksveen i Stavanger Aftenblad til slutt ble helt renvasket for spionanklagene Politiets Overvåkningstjeneste, POT, rettet mot ham.Det gjorde han ikke. Da riksadvokaten endelig kom med sin konklusjon 2. november 2001 het det at saken «henlegges etter bevisets stilling». Samtidig erklærte riksadvokaten at «Stein Wiksveen er uskyldig». Dermed burde vel den over 60 år gamle, garvede utenriksjournalisten kunne rette nakken for godt og være fullstendig ferdig med det hele. Nei, så enkelt var det ikke. I riksadvokatens begrunnelse for henleggelsen sto det bl.a «Etter riksadvokatens syn må det - på grunnlag av dokumentasjon og vitneforklaring - legges til grunn at siktede har gitt en lang rekke opplysninger/dokumenter til østtysk etterretningstjeneste... Etter riksadvokatens oppfatning viser etterforskningen at siktede i lovens forstand har »innlatt seg med den østtyske etterretningstjenesten».Det siste er tatt fra forordet til boken Stein Viksveen nå har gitt ut under tittelen «Kodenavn Lanze - en tenkt spion». Forordet er skrevet etter henleggelsen og gir en helt nødvendig oppsummering av Viksveens personlige oppfatninger, følelser og faglige engasjement. Resten av boken, over 200 sider, er en systematisk dokumentasjon, både av den spesielle Lanze-saken, av den østtyske etterretningstjenestens arbeidsmetoder, og av norsk etterretning, ikke minst POTs, holdninger, og praksis. Selv om boken også er et personlig partsinnlegg fra Viksveens side, er den ikke minst en meget interessant avsløring av de hemmelige tjenesters lumre verden. Den er beretningen om STASIs arbeidsmetoder der den «tenkte» spionen Lanze ikke eksisterer som annet enn arbeidstittelen på en mappe over en fremtidig mulig spionrekruttering. En mappe som etter hvert levde sitt eget liv og ble fylt av stoff fra alle mulige kilder - bare ikke den ikkeeksisterende spionen Lanze, naturligvis. Boken er også en beretning om det norske overvåkningspolitiets arrogante og kyniske holdninger og arbeidsmetoder. Ikke minst representert gjennom personer som daværende statsdvokat Lasse Quigstad og politiinspektør Eli Volcmar i POT. Holdninger som trolig er preget av hevntørst overfor journalister og andre etter ydmykelsen etterretningstjenesten opplevde i forbindelse med Berge Furre-saken og Lund-kommisjonens avsløringer. Også POTs tvilsomme dobbeltrolle som etterforsker og påtalemyndighet kommer tydelig fram.Endelig er boken et spennende møte med en mangeårig utenriksjournalists liv og virke, og miniportretter av levende representanter for det mektige, korrupte og totalt kyniske STASI-apparatet (gjennom POT-avhørene i Berlin og Dresden der Viksveen var til stede.)I tillegg til å være en viktig bok med sine avsløringer av en forvirret etterkaldkrigs-verden med fortsatt mistenkeliggjøring av intellektuelle og venstreorienterte grupper og enkeltpersoner, er Stein Viksveens bok også en helt nødvendig bok. Både for den tidligere spionmistenkte forfatteren, og for en allmennhet som aldri fikk et svar. Viksveen mener selv at boken gir både svaret og full frifinnelse, også på den ulne mistenkeliggjøringen riskadvokaten lar henge igjen etter henleggelsen og erklæringen om at han «ikke er skyldig». For Viksveen har aldri «innlatt seg med» noen østtysk etterretningsjeneste, og en viktig hensikt med boken er nettopp å dokumentere dette, skriver han.Klarer han å renvaske seg selv der påtalemyndighetene lar noe av skitten henge igjen?Svaret må bli et ubetinget ja. Selv om både boken og uttalelsene er høyst partiske og subjektive, er «dokumentasjonen» i boken så overbevisende, forståelig og tilsynelatende ærlig at den frifinner ham på alle punkter. Mer enn det. Med sin grundighet og vilje til å forstå det for ham fullstendig uforståelige, skifter Viksveen fullstendig rolle fra spionmistenkt til journalist og sannhetsjeger.Stein Viksveen gjør ære både på sitt fag og sin person gjennom denne boken. BOKForfatter: Stein ViksveenTittel: KODENAVN LANZE - EN TENKT SPIONDokumentarForlag: TidenKåre Stoveland