Tidligere sjef i The Smashing Pumpkins og Zwan, Billy Corgan, er ute med sitt første soloalbum. En plate med korte låter og få instrumentale partier. Likevel føles den som et langdrygt lydteppe. Corgan evner fortsatt å skape en kjerne av skjør skjønnhet, og det banker et pophjerte et sted der inne i den matte lydveggen. «TheFutureEmbrace» er som en fattigmanns «Heroes» (Bowie) eller som noe New Order, Depeche Mode og The Cure kunne ha kokt i hop om de hadde kjedet seg i samme kjeller. Produsent Bob Harris fra det usexy elektroindustri-prosjektet Nitzer Ebb har brukt kjevle på lyden, uten å drive fram det vakre og vitale som kan ligge i et monotont uttrykk. Verst går det ut over The Bee Gees elskelige «To Love Somebody», der Robert Smith synger med. Corgans egne låter vinner seg ved gjenhør, men etter fire-fem forsøk synes gevinsten for liten til at det er verdt arbeidet.

ASBJØRN BAKKE

Billy Corgan

TheFutureEmbrace, Reprise/Warner