Mandal: Kunststudent Ingeborg Marie Jakobsen stiller ut bildene sine i den gamle arresten i Mandal. Det er første gang at 23-åringen stiller ut alene. Sommerutstillingen består av omtrent 20 arbeider, både malerier og trykk.Ingeborg maler med akryl, limfarger og eggtempera.— Jeg lager malingen av rå pigmenter og sperrer lerretene selv. Kunst må være brutalt ekte. Jeg liker ikke toro-suppe heller, understreker 23-åringen. Hun vokste opp på Vrå - «et sted på heia midt i mellom Mandal, Vigeland og Holum.» Ingeborg har malt og sunget så lenge hun kan huske. I kunsten lar hun seg inspirere av musikk, folkekunst, eventyr og natur.- Jeg prøver å få bildene til å leve. Formene er myke og man kan gjenkjenne rytmen i arbeidene mine, sier kunststudenten.Musikken er alltid i bakgrunnen når hun arbeider. Atelieret fylles med alt fra jazztoner og folkemusikk til rock og hip-hop. Ingeborg er ikke bare flink med penselen, men vet også å bruke stemmen. Hun har sunget i flere kor og tatt sangtimer hos jazzartisten Hilde Hefte. At hun valgte å utdanne seg innen kunst, og ikke musikk er helt tilfeldig.- Det ble elle-melle. Jeg kan ikke velge mellom musikk og kunst. Jeg synger hver eneste dag og tar alle sangjobbene jeg kan få, forteller Ingeborg. Canada

Hun leier Arresten av Mandal kommune og kunstforeningen.- Jeg er veldig takknemlig for at jeg får leie lokalet midt i den attraktive sommersesongen. At de i tilegg gir meg en snill pris, viser at de ønsker å satse på unge kunstnere, smiler 23-åringen.Omtrent 60 personer kom for å overvære åpningen av Ingeborgs første separatutstilling.- Det var en overveldende åpning. Det er vanskelig å være kunstner i Mandal. Vi mandalitter er så sære og skeptiske. Men jeg er veldig godt fornøyd med besøk og salget, sier kunststudenten.Overskuddet fra utstillingen kommer godt med når 23-åringen reiser over Atlanteren til prestisjefylte Alberta College of Art and Design i Canada.Det var på en utdanningsmesse på Lillestrøm i vinter at Ingeborg traff en representant fra den kanadiske skolen.- Vi sto snakket litt sammen før hun spurte om å få se arbeidene mine. Jeg hoppet på toget til Oslo og tok med meg alt jeg kunne bære tilbake til messen. Etter å sett gjennom skissene, smilte hun og sa «Gratulerer du har kommet inn», forteller Ingeborg opprømt. Adrenalin

Hun har familie i Canada og har alltid hatt lyst til å studere kunst nettopp der.- Det er et veldig høyt nivå på studentene, så det blir spennende. Men den største utfordringen er kanskje at jeg er ikke så flink til å bli kjent med folk. Jeg er en sånn som liker å sitte på pub og bare se på menneskene. Jeg trenger ikke prate med alle rundt meg, forklarer Ingeborg.Hun liker også best å jobbe alene. En gang forsøkte 23-åringen å dele atelier med flere kunstnere. Når det kommer til pauser, er det hyggelig å være i et kollektiv. Men da blir ingenting gjort.- Jeg vil være i fred når jeg jobber. Med malepenselen er jeg følelsesmessig ustabil. Da bobler det i hele kroppen. Adrenalinfølelsen er god for kunsten. Det er herlig og forløsende når man presser seg selv det viktige ekstra, sier Ingeborg.Hun tilbringer hele sommerferien i det lille galleriet. På bakrommet har kunststudenten rigget til et lite atelier, så hun kan male på stille dager. Lillebroren er også blitt en ivrig kunstselger.- Det hender at lillebror avløser meg. Han trenger penger til tv-spill, og får 100 kroner dagen for å stå her, smiler hun.