Oslo: — Er medgang en omstendelig måte å dø på?Forfatteren smiler lurt.- Du siterer én av novellene i boken. Jeg skrev om en prisbelønt forfatter som settes ut av spill på grunn av ros og berømmelse. Hvis berømmelse gjør deg sløv, så er svaret ja - da er medgang en omstendelig måte å dø på, sier Saabye Christensen.- Du er selv en prisbelønt forfatter, har du tatt deg selv i å bli sløv?- Suksess tar mye tid. Når Estland eller Portugal vil satse på en tjukk, rar roman av en nordmann, er det klart jeg sier ja til å besøke landet. Da er det viktig at jeg er enda mer skjerpet når jeg skriver. Jeg vil ikke ende opp som en handelsreisende i gamle bøker. Å ikke bli sløv krever klare valg og omfattende konsentrasjon, svarer forfatteren.Han har ikke alltid hatt suksess. Fjorten år gammel ble Saabye Christensen refusert av Kvinner og Klær. Moren abonnerte på bladet, men ungguttens dikt kom i retur. Stemningsforfatter
Tross flere diktsamlinger, var det som romanforfatter han fikk sitt gjennombrudd da han skrev seg inn i de unges hjerter med oppvekstromanen Beatles. Denne uken kom novellesamlingen Oscar Wildes heis. Også her er barn hovedpersoner i flere av historiene.- Grunnstoffet i forfatterskapet ligger i barnet. Barnets perspektiv er prismene lyset mitt faller gjennom, forklarer forfatteren.- Husker du mye fra barndommen?- Skriving og erindring henger sammen. Å huske barnets perspektiv er viktig. Ikke bare som forfatter, men også som menneske.Saabye Christensen beskriver seg selv som en arbeidsom og disiplinert herre når han skriver. - Tidlig morgen er det tidspunktet på døgnet jeg og språket er best venner. Da skriver jeg til det ikke er mer ved i ovnen. Ingen slipper inn på verkstedet mitt før motoren er ferdig. Den første som leser manus er redaktøren på forlaget, forteller forfatteren.- Verkstedet ditt?- Ja, rommet mitt hjemme.- Der får du arbeidsro?- Jeg må ha det så stille som mulig, men så hører jeg på musikk mellom slagene. For meg er musikk nært knyttet til egen skriving. Musikk inspirerer både stemningen og komposisjonen i bøkene.- Hva slags musikk hører du på?- Jazz, Tom Waits og blues. Forskjellig type musikk skaper ulik stemning i bøkene, forteller han. Politisk kommentar
Da forfatteren skrev Oscar Wildes heis, hørte han på jazzpianisten Oscar Peterson. Den nyfødte boken består av 12 noveller.- Historiene handler om å miste noe og kunsten å fylle tomrommet. Å miste i alle ordets betydninger, enten det er et flygel som ramler ned fra bærestroppene under flytting eller et vennskap som går tapt. Når tomrommet fylles med noe annet, føles det vondt og godt på samme tid, forteller forfatteren.De fleste novellene foregår i Oslo fra 60-tallet og fram til i dag. Dikterhøvdingens univers byr på alt fra en turbulent flytur til guttestreker og en barnetegning som vekker harme. Sistnevnte kan forstås som en politisk kommentar om toleranse og religion.- Jeg leste en notis i en avis om en tegning av en gris som ble fjernet fra et norsk sykehus fordi den forulempet en pasient. Det måtte jeg bare skrive om, forteller forfatteren. Slik oppsto historien om pensjonisten Asbjørn som blir innlagt på sykehus. Sykehusopphold er aldri oppløftende, men Asbjørn kommer i godt humør av en barnetegning av en munter gris som henger på veggen foran sengen. 78-åringen må dele rom, og få dager etter at en ny pasient flytter inn bak skjermbrettet, forsvinner grisen. Bildet er fjernet av hensyn til den pakistanske pasienten i nabosengen, som fant grisetegningen svært ubehagelig. - Hvem er du på parti med?- Toleranse kan være ubehagelig, men det er en byrde man må bære i et moderne samfunn. Jeg er på parti med grisen for å si det sånn, konstaterer dikteren. Ingen pirat
Han er ikke like sikker på om han vil ta parti i debatten om det nye Piratforlaget. Bokforlaget med forfatterne Anne Holt, Jan Guillou og Liza Marklund i spissen, lover leserne billigere bøker og skribentene større fortjeneste. Saabye Christensen har gitt ut bøker på Cappelen siden debuten i 1967 og sier han har det all deles utmerket. - Jeg vet ikke nok om Piratforlaget, men på generelt grunnlag kan jeg si at det er viktig at vi holder på en kollektiv dannelse, også i bokbransjen. Det er viktig for litteraturen at forlagene har andre formål enn økonomisk uttelling. Bredde og kvalitet er og bør være fundamentet i norsk litteratur, sier han.Når Saabye Christensen går over dørstokken fra skriveverkstedet, blir forfatteren en helt vanlig mann.- Jeg gjør alt det vanlige: løper, lytter til musikk og leker med katten, forteller 50-åringen.Familien kjøpte katt i voksen alder, det angrer han ikke på.- Det er fint å vite at katten ligger utenfor og venter på meg til jeg er ferdig med å skrive.- Snakker dere sammen?- Jada, vi snakker mye sammen. Den er veldig skuffet over at jeg gikk over til pc, likte bedre lyden av skrivemaskin. Tidligere strøk katten seg mot maskinen mens jeg skrev, nå venter den heller utenfor, humrer kattepappaen.Det er ikke bare bøkene hans som puster, Saabye Christensen liker å kjenne at det er liv i egen kropp.- Jeg løper ofte, innover i skauen på mykt underlag. Det føles befriende, som et stort frikvarter. Bare meg og pusten.Saabye-høsten er også heseblesende. Forfatteren har reist jorden rundt i snart to år for å lansere Halvbroren. Romanen han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for i 2002, er utgitt i 25 land. Når han endelig er hjemme, har forfatteren lansert en bok, et teaterstykke og en film. Alt i løpet av én uke.- Det har vært en spesiell erfaring å på samme tid være i tre ulike utrykk. Boken er blitt et verk når jeg setter punktum. Manus til film og teater lever videre lenge etter at jeg har levert det fra meg. At det skjer så usedvanlig mye på en gang er utfordrende, for å si det mildt. - Forandrer du deg med slikt press?- Det er klart det oppstår unntakstilstander når jeg blir spent, forventningsfull og nervøs. Det er et stort ansvar når så mange mennesker er involvert, det tar man ikke lett på, sier dikteren.Flere av hans romaner er filmatisert. I tillegg til romaner, dikt og noveller, har forfatteren skrevet hørespill og fjernsynsdrama. Novellesamlingen Oscar Wildes heis er bok nummer 37 i rekken av Saabye-verk. - Hvordan har du forandret deg gjennom nesten tretti år som forfatter?- Jo mer jeg har skrevet, jo tydeligere ser jeg alt jeg ennå ikke har skrevet.