— Blåfargen har en uendelighet i seg, den har melankoli og hvile. Den er en farge jeg håper jeg får se eller tror jeg har sett. Ved sjøen i Kristiansand der jeg bor, er det blått så langt øyet kan se. Den bærer i seg drømmen om det som er på den andre siden.
Det sa Kjell Nupen i et intervju med Fædrelandsvennen i 2008. Nupen blandet sin blåfarge selv, men syntes egentlig dette med blått var litt overdrevet. For det var så mye annet han ville utforske gjennom sin kunst.
Det gjorde han da også gjennom over 40 år, helt fra han løy på alderen for å komme inn på Statens Kunstakademi i 1972 bare 17 år gammel, til han nå i mars 2014 la ned penselen for siste gang.
Inspirert av Munch
Endeløs reise. Endeløs hvile.
Det var bilder av Edvard Munch, utstilt i Christianssands Kunstforening i 1971, som fikk Nupen til å velge kunsten. Inspirasjonen fra «Måneskinn» fra 1896 og «Sommernatt» fra 1898 skulle komme til å strekke seg gjennom store deler av hans kunstnerskap.— Munch hviler som en slagskygge over oss alle, og er en del av vår kunstneriske ryggrad. Det handler om å innrømme at man er en del av tradisjonen, om å reformulere utsagn og uttrykk, sa Nupen til Fædrelandsvennen, og viste at han gjorde nettopp det både i malerier og skulpturer.
Han var i hele sitt kunstnerskap i aktiv dialog med kunsthistorien, og en gang skrev han også et brev til Edvard Munch, adressert til Godthåp, Grønland. Mer om det senere.
Først på Bi-Z
Kjell Nupen holdt sin aller første utstilling på Galleri Bi-Z i Kristiansand i 1974, som et ubeskrevet kunstnerisk blad. Da han i 2000 fikk æren av å åpne Sørlandet Kunstmuseums nye bygg med en retrospektiv utstilling, sto publikum i så lange køer at enkelte undret på om trappene ville tåle trykket.
Kjell Nupens liv i bilder
Og Sørlandets Kunstmuseum forbereder nå en utstilling med hans politiske 70-tallskunst som skal vises til høsten. For det var i de politiserte 70-årene Nupen startet sin karriere, selv om han aldri selv likte merkelappen «politisk».— Jeg malte politisk, men var aldri polemisk, sa han til Fædrelandsvennen da han i oktober 2013 holdt en utstilling som markerte hans 40-års-jubileum som kunstner på Galleri Brandstrup og Kaare Berntsen Contemporary i Oslo.
Myren grafikk
Den unge Nupens opphold på Statens Kunstakademi ble avbrutt da han i 1975 dro til Düsseldorf og fikk sin utdanning ved Statliches Kunstakademie av blant annet den kjente kunstneren og professoren Gerhard Richter. Men den som kom til å bety aller mest for ham var den opprørske konseptkunstneren Joseph Beuys, som da hadde fått sparken fra lærerjobben ved akademiet.
Tidslinje: Slik var Kjell Nupens liv
Den politisk turbulente tiden satte sitt preg på Nupens kunstneriske virke, og ved hjemkomsten til Kristiansand var han med å starte fellesverkstedet Myren Grafikk, styrt av et kunstnerkollektiv sammen med blant andre Tom Lid og Håkon Henriksen.Sitt internasjonale gjennombrudd fikk Nupen da han ble invitert til ungdomsbiennalen i Paris i 1982, og karrieren skjøt fart etter en stor separatutstilling i Christianssands Kunstforening i 1984. ## Stillhet og tilhørighet
Fra det politiske gikk Kjell Nupen senere i dybden på sine motiver, vente blikket hjemover og innover, og produserte fra 1980-tallet arbeider som utforsket stillheten og tilhørigheten.
— Stillheten er det mest støyende du kan jobbe med i dag, sa han.
Og:
— Mangel på tilhørighet. Ønsket om tilhørighet. Det er det jeg undersøker.
Ørner fanget i flukten, steinkolosser, bilvrak, fyrlykter, horisonter og trær uten blader går igjen som ikoner i hans arbeider. Det samme gjør postkort og herbarier, og dette var motiver han utforsket igjen og igjen, og høsten 2012 samlet han motivene i et eneste stort verk bestående av 36 bilder med tittelen «Arkiv», utstilt i Kunstnerforbundet i Oslo.
Og kanskje var budskapet sterkere og mer aktuelt enn vi trodde ved første øyekast:
— Hvem sier bildene ikke er politiske i dag? På 70-tallet hadde bildene en reportasjevinkel som kanskje var overtydelig. Død natur og tilsynelatende idyll kan jo også tolkes politisk, sa Nupen til Fædrelandsvennen i 2008. ## Større kunnskap
Mønsteret fra uniformene til de norske soldatene i Afghanistan tok han med seg til utstillingen «Vivarium» på SKMU i 2008, og katastrofescenene med utbrente bilvrak han stilte ut i 2011 kommenterte han slik:
— Slike scener finner vi mange steder. Afghanistan for eksempel. Bildene er vel ikke så langt fra ting jeg laget på 70-tallet, men nå gjør jeg det med større kunnskap,
— Det man ser er ikke alltid det man tror man ser, poengterte foran utstillingen «Arkiv i Kunstnerforbundet, der bildene var malt på billige finerplater og preget av røff omgang med penselen.
Kjell Nupens arbeider kretset også omkring hjemstedsmotivet, og han ønsket å skape en sørnorsk mytologi som ikke var fordummende.
Ikke bare idyll
— Da jeg vokste opp, var det en Oslo-elite som definerte landsdelen vi kommer fra som pur idyll. Sørlandet er ikke bare et feriested, men også et sted for tanker og kultur, presiserte han.
Og det klisjéfylte sørlandsstempelet ville definitivt nå avdøde Kåre Valebrokk vaske bort da han i 2011 ga ut boken «Kjell Nupen. Et portrett».
— Boken er et forsøk på å gjøre Kjell til en kunstner for nasjonen og for verden. I alle fall ikke en «kristiansandskunstner», understreket han.
Verden utforsket Nupen gjennom mange og lange reiser. Han holdt utstillinger i en rekke land, og var også bosatt i Venezia et par år. Etter å ha bodd en periode i Tvedestrand, vendte han i 2001 tilbake til Kristiansand der han bygget hus og atelier på Hånes, men han reiste hyppig til Danmark, Sverige og Nederland for å fullføre ulike arbeider ved verksteder der.
Svært familiekjær
Men aller helst ville han være hjemme. Det støyende, utadvendte underholdningslivet passet ham dårlig, og den til tider litt strenge fasaden skjulte en litt sjenert og svært familiekjær mann. Familien er egentlig fra Sunnmøre, og kristiansander ble Nupen ved en tilfeldighet fordi hans far arbeidet i Forsvaret, og ble utstasjonert i Sørlandets hovedstad.
Som tenåring traff Kjell Nupen den finske sangeren Aino som han ble hos resten av livet, og sammen fikk de døtrene Vilde (25) og Fanny (23) som han var enormt stolt av.— Bak den bryske fasaden skjuler det seg et utrolig varmt menneske. En som brer sine beskyttende vinger over familie og venner, sa hans biograf Kåre Valebrokk, som også trakk fram kunstnerens sans for humor og befriende mangel på selvhøytidelighet.
Da Kjell Nupen i høst var i Oslo så serien av malerier han hadde produsert gjennom 40 år, kommenterte han det slik:
— Jeg ser en konsekvens og fascinerende linje i arbeidet mitt. Jeg tok tak i maleriet veldig. veldig tidlig, på et tidspunkt det ikke var helt stuerent, og holdt fast ved det. Til tross for at maleriet med jevne mellomrom er erklært dødt, har jeg standhaftig holdt fast ved det. Lavmælt, men påståelig. Det er jeg litt stolt av.
Høy intensitet
Men Kjell Nupen holdt ikke bare fast ved maleriet. Hans repertoar inkluderte også grafikk, installasjoner, glasskunst og skulpturer, og han holdt produksjonen av ulike verk gående parallelt med høy intensitet og et imponerende arbeidstempo.
Det mest monumentale verket han etterlater seg i hjembyen er skulpturanlegget i Otterdalsparken som han laget til byens 350-års-jubileum i 1991. På folkemunne er anlegget for lengst døpt «Nupen-parken», og er blitt enormt populært. Men da det ble oppført, opplevde Nupen at folk kastet stein etter ham.
Også utsmykningen av Søm kirke og Ansgar-kapellet er store arbeider han utførte i Kristiansand.
Kjell Nupen holdt stadig utstillinger i både inn- og utland, og hadde en rekke store utsmykningsoppdrag.I tillegg samarbeidet han ofte med ulike kunstnere. Sammen med poeten Nils Christian Moe Repstad laget han for eksempel utstillingen «Herbarium» til Punktfestivalen i 2010. ## Lærer for dronningen
Også dronning Sonja fikk opplæring i hans atelier, og I 2011 produserte dronningen, Ørnulf Opdahl og Kjell Nupen utstillingen «Tre reiser. Tre landskap». Pengene fra salget av kunstmappene gikk til å opprette «The Queen Sonja Nordic Award» på 400.000 kroner som er en av Skandinavias største kunstpriser, og deles ut annet hvert år.
Kjell Nupen ble til sin død tro mot kunstneren som ga retning for hans livsvalg, og sporene etter Edvard Munch er tydelig til stede i hans siste malerier. Det var de også på frimerkemotivet han malte for Posten i 2008. Da posten sendte ham et prøvetrykk, skrev han like godt et brev til Edvard Munch, klistret på et selvlaget frimerke og sendte det til Godthåp på Grønland. Han fikk det i retur med beskjed om at mottakeren ikke hadde hentet det, og at han var «avreist». Dessuten fikk han kraftig refs av Posten.
Hva han skrev, ville Kjell Nupen aldri røpe, og han ga det senere til sin biograf Kåre Valbrokk.
Det ble aldri åpnet.
<i>Endeløs reise. Endeløs hvile.</i>
Dette er Kjell Nupens kirke
- Nupen var en flott person
Jakten på den perfekte blåfargen
Kjell Nupen, 1955-2014