Den franskrussiske suksessforfatteren Andrej Makine fortsetter sin søken etter et Russland han elsker og hater. Det begynte med boken «Det franske testamentet» som kom ut i Norge for tre år siden. Deretter fulgte «Olga Arbelinas forbrytelser» og «Kjærlighet ved elven Amur» som alle har fått uvanlig god mottakelse — særlig den første som gjorde forfatteren kjent over hele Europa. I Frankrike fikk han etter hvert landets to mest prestisjetunge litterære priser, Prix Concourt og Prix Medicis. Høstens bok har fått tittelen «Rekviem for Russland» og er lagt til de første «frigjøringsårene» etter kommunismens fall i 1989. Den presenteres nokså misvisende som en «spionroman» fordi hovedpersonen og hans kvinne opererer som overlevende, sovjetiske agenter på den internasjonale arena der den kalde krigen fortsetter som om lite skulle være skjedd. I virkeligheten er boken en ny kjærlighetserklæring til det genuint russiske. En sjelemesse for de som led, kjempet og døde for den kommunistiske ideen som Stalin kynisk utnyttet til egen makt og djevelskap. Bokens skildring av de siste kampene under annen verdenskrig der den røde arme langsomt rykket vestover, er kanskje noe av det sterkeste som er skrevet i skjønnlitterær form om den russiske innsatsen og tragedien i krigens siste fase. Fullt så heldig er Makine ikke med presentasjonen av motsatsen til Stalin-progromer og krigshelvete - den mystiske og inderlige styrken i det lidende russiske folket som i århundrer har godtatt sin skjebne under skiftende tyranner. Men sett som en allmennmenneskelig skildring av ekte folkelig kraft, kjærlighet og storhet, blir hovedpersonens evige jakt etter sin tapte kvinne en rørende og gripende historie. Selv om Makines historier ikke alltid fanger den russiske virkeligheten han så intenst drømmer om, så hjelpes han langt på vei av et lyrisk/melankolsk språk som gir et utmerket bakteppe for det han prøver å fortelle oss. Kåre Stoveland