Delphine er prektig. Flink på skolen, lydig hjemme, den stille og oppmerksomme, Men hun har en heftig lengsel i seg etter noe annet, noe mer. Hun føler hun forstiller seg, hun lever ikke sant. Så begynner Olivia i klassen. Sterkt utadvendt, oppfinnsom, tilsynelatende modig og ekte vare. De to, steile motsetninger i væremåte, tenkemåte, utseende, blir venninner. Nære, gode venninner. Og gjennom Olivia begynner en ny Delphine å ta form: Usikkerheten forsvinner, det vevre damper vekk. Hun tør ting. Og hun lyver bevisst overfor sine foreldre. De fremstilles som vesener fra en annen klode vis vis Delphine, en ikke ukjent oppfatning hos en del tenåringer. Og hun blir forelsket. Dypt forelsket. Hun går inn i denne forelskelsen med hele sitt ubeskyttede jeg, med hele sin uerfarenhet. Det utvikler seg til noe mer enn en forelskelse: Forholdet til den illojale, hensynsløse og utbyttende Laurent blir en besettelse. Hun går blindt med på hans forslag, hun tar han til og med rasende i forsvar: Hver ettermiddag skal hun og en motstrebende Olivia gi munnsex på et offentlig toalett mot betaling. Formål: Å betale Jamaica-billettene til Laurent, kameraten hans, Delphine og Olivia. Laurents strategi er å kjøpe billetter til kun seg og kameraten og la jentene i stikken. Det er, i all sin nesten anonyme stillhet, en rystende film. Ytre sett ganske avdempet, med en sakte, rolig regi, en regi som tar seg tid til å granske ansikter og derigjennom gi en utviklingshistorie som slett ikke trenger ord. Men til dét trenger en regissør en fintfølende skuespiller, og det har Arméris funnet i Maud Forget. Og: Et fyldig og poengtert manus. En ungdomsfilm, ja, men en film som tar unge sinn totalt på alvor og som gir den oppmerksomme publikummer et indre jordskjelv.ALT FOR KJÆRLIGHETEN Frankrike 1999. Regi: Jean Pierre Améris Produksjon: Philippe Godeau. Alain Sarde. Skuespillere: Maud Forget. Lou Doillon. Robinson Stévenin. Maxime Mansion. Cyril Cagnat.