BERGEN: «Undergrunn» har de kanskje aldri vært, men likevel sett på med litt skepsis fra Bergens brave borgere. Så holder Bergen Internasjonale Teater (B.I.T.) også til i Teatergarasjen, en nedlagt industribygning. Og pene borgere går da ikke på teater i en garasje?— Vi gjør gode billettpenger i år. Programmet vårt under Kulturby-året er ikke bare for de sortkledte, sier den utvandrede Søgne-mannen som i 17 år har vært leder for B.I.T. Fra å være en litt fremmed vekst i det Bergenske blomstrende kulturliv er det blitt en av de viktigste medspillere for Kulturby Bergen 2000 og antakelig det mest spennende sted for ny, internasjonal dramatikk og teaterkunst i Norge.Sven Åge Birkeland (40) har mistet søgnedialekten. Det bryter mer i bergensk enn i sørlandsk, men når Fædrelandsvennen er på besøk vender noe av det gamle tonefallet tilbake.- Vi er én av de 5-6 store satsningene til Kulturby Bergen 2000, en av de som har fått mest penger. Vi søkte på helt spesielle ting som bare vi kunne gi, teatergrupper fra Hong Kong og New York, for eksempel, med helt spesielle kunstnere. Vi fikk 1,5 millioner ekstra fra kulturbyprosjektet, og det har utløst andre midler. Vanligvis har vi et budsjett på 5 millioner, i år er det på 7 mill., sier han.Det er tre ansatte på full tid i B.I.T., én kunstnerisk leder, én administrativ og én teknisk. Dertil kommer tre halve stillinger, som i år er fulle i og med det tette programmet. De løper bena av seg for å greie å avvikle alle egenproduksjonene og gjestespillene.- Men så har vi innført tvungen soltime for å ta vare på folk. Det vil si at - når det er sol - da må alle ta en time fri midt på dagen og gå ut i sola. Dessuten har vi flexi-tid. Vi tar av og til større ferier som vi blander med jobb. Det ligger i sakens natur at vi må reise en del for å møte teatergrupper og institusjoner ute som har noe å tilføre oss, og vice versa, sier han.Han mener B.I.T. fremdels befinner seg i en gr»nderfase. Men han registrerer en endring i publikumstilstrømningen. Vanligvis er det et ungt og akademisk publikum som søker Teatergarasjen. Under kulturbyåret er det blitt comme-il-faut blant «pene» folk å komme her.- B.I.T. er ikke lenger bare «rart». Det er både bergensk og globalt. Halvparten av forestillingene produserer vi selv, både her og som fjernproduksjon i samarbeid med grupper i andre land. Du kan godt si at vi jobber med nordmenn i eksil.- Hva er det mest spennende som skjer i internasjonalt teater nå?- Kommunikasjonsrevolusjonen. Alle er på nett, og evnen til å dokumentere hva du holder på med er enorm. Er det en spennende koreograf eller registudent som gjør noe interessant, så kan du være sikker på at vi vet det øyeblikkelig, sier han.Han mener det er et tidsspørsmål hvor lenge vi kan beholde hva han kaller 97,2-fordelingen i norsk kulturliv - det vil si at institusjonsteatrene får 97,2 prosent av alle teaterbevilgninger.- Er dette den beste måten å skaffe god scenekunst til landet? Det er så mye god virksomhet i frie grupper at institusjonsteatrene nå begynner å innse at de må samarbeide med oss. Internasjonalt har man hatt en annen fordeling i mange år. Det spennende skjer i hybrid-formene, det vil si at kunstnerne har mandat til å styre i større grad. Vi må sørge for å åpne opp strukturer her som er i stand til å pleie denne utviklingen. Vi har institusjonalisert «Prøverommet», et prosjekt der det er lov å prøve og eventuelt feile. Det er et sted kunstnere kan utfolde seg uten sikkerhetsnett. Ellers har vi streng kvalitetssikring på alt vi driver med. I tillegg jobber vi taktisk ved å ta inn noen high-class-forestillinger, som Wooster Group nå under Festspillene. Vi skal pleie det lokale, det nasjonale og det internasjonale. Det siste gjør vi med Wooster, som er The Queen of Theatre, sier han, og medgir at det er nødvendig med «kakepynt» i en ellers meget solid teatermeny.