RISØR: Torvald Moseids store billedteppe «Orfevs og Eurydike» er utgangspunktet for utstillingen i Risør. Moseids teppe skal deponeres i Sørlandets Kunstmuseum og vises i egen monter like før jul.— Vi vil gjerne at hele Agder får et forhold til myten om Orfevs og Eurydike, sier Inger Løken og Tone Lindegaard, som er prosjektansvarlige for utstillingen i Risør. De lot seg inspirere av Moseids teppe, og for et år siden gikk invitasjonen ut til noen av landets fremst kunsthåndverkere, om de ville utforske den gamle myten. Sju av dem tente på ideen, og resultatet ser vi på utstillingen som åpner i Risør lørdag. Her er både kjente og etablerte navn, og yngre kunsthåndverkere som har utmerket seg på sine felt. Ingen av dem er sørlendinger. Felles for dem alle at de viser stor materialbevissthet i arbeidene sine og at de aldri har vært vist i Risør tidligere.Dramatikk og kvinnekropp
Karen Klim (f. 1951) og Cathrine Maske (f. 1966) viser glasskunst. Klim regnes som en av pionerene for den ekspresjonistiske tradisjonen i norsk glasskunst. Hun viser seks glassvaser på utstillingen, og tolker myten om Orfevs og Eurydike ved hjelp av glassets naturlige muligheter for dramatikk. Cathrine Maske viser arbeider der hun har jobbet med temaet forgjengelighet. Hun har laget en serie glassobjekter med integrerte bilder av kjernehus på frukter, i samspill med en kvinnekropp.Louise Nippierd (f. 1962) arbeider i metall og har laget tre masker i aluminium, eller smykker, som hun velger å kalle dem. Hun synes at kjærlighetshistorien om Orfevs og Eurydike fra en fjern sagntid har et like aktuelt budskap i våre dager. Kjærligheten har mange prøvelser! De tre smykkene hennes er inspirert av det visuelle temaet i handlingen; «ikke se», «bare et blikk» og «gjensynet»Reisen
Pål Vigeland (f. 1944) er en etablert kunsthåndverker, med bakgrunn som gullsmed og designer. Han har gått fra å lage bruksgjenstander til å lage rene kunstobjekter. På utstillingen har han kun en gjenstand, «Hadesporten», den porten Orfevs reiste gjennom for å hente hjem sin Eurydike.Åse Ljones (f. 1954) er den eneste som viser tekstilkunst på utstillingen, skjønt tekstil.... Ljones har alltid vært opptatt av gjenbruk og utnytting av ressurser. Da hun kom til Afrika ble hun inspirert av et gjenbruksmateriale, gummi. Henns store arbeid «Mørkre mot ljoset» er laget av gummi, tynne remser av gummi, sydd sammen for hånd. Teppet består av to deler som henger dobbelt og får en skimrende og levende bevegelse når man går forbi.Johan-Fredrik Arntzen (f. 1945) har livsreisen som tema i alle sine arbeider. Ideen formidler han hovedsakelig gjennom båtformen og bølgen. Han bruker tre som materiale, og i sine skulpturer utfordrer han treets tålegrense. På utstillingen vises fire av hans skulpturer, alle svært forskjellige i sitt uttrykk.Elisabeth Skomdal (f. 1964) arbeider med keramikk, og sier at hun leter etter et mykt, stille uttrykk i arbeidene sine. Hun arbeider i hovedsak med krukker som representerer menneskekroppen i symbolsk forstand. På utstillingen viser hun to krukker, Orfevs og Eurydike. Den ene er lys, den andre mørk. Dessuten viser hun Orfevsï hode, han som ble slitt i mange deler. Hodet ble kastet i elven Hebros, der fløt det syngende. Myten om Orfevs og Eurydike har satt fantasien i sving hos kunstnere helt fra førkristen tid til i dag, både innen musikk, litteratur og bildekunst.