I ett med tapeten

Brian Eno er forskjellige ting for forskjellige typer lyttere. For noen er han et av originalmedlemmene i Roxy Music. For noen er han produsenten til David Bowie, U2 og Coldplay. For noen er han en tilbakevendende gjest på Punktfestivalen i Kristiansand. Og for noen er han litt av alt dette på én gang, og dessuten en av populærmusikkens mest reflekterte og artikulerte aktører.

Enos kanskje viktigste bidrag er likevel ambient-musikken. Det var ikke han som fant opp sjangeren, men ingen har gjort mer for å popularisere den. «Reflection», som også finnes i app-versjon, bygger videre på arbeidet han begynte med «Ambient 1: Music for Airports» i 1978: Musikk som ikke trenger seg på, som er mer basert på tekstur og atmosfære enn rytmer og melodi, som bare flyter sakte og uanfektet av sted som om den var morgendis over skogsvann.

Du kan godt si at den går i ett med tapeten. Men vit i så fall at det også er meningen. Ambient-musikk kan brukes til å sette stemningen i rommet, til å gi deg en følelse av harmoni eller til å gå omgivelsene dine på nervene. Det er helt opp til deg.

For min del fungerer den aller best til å stenge verden ute når jeg for eksempel skal skrive en plateanmeldelse.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.