KRISTIANSAND: — Ja, og vi elskår den, ropte en gutt til Øystein Greni under konserten på Samsen i går kveld. Da hadde gitarhelten fra Oslo nettopp spurt publikum om noen hadde kjøpt den nye plata. Rimelig dumt spørsmål, egentlig, ettersom «Too much yang» har føket unna i 22.500 eksemplarer på tre uker.

  • Flott. Takk for det, svarte Greni og dro i gang en ny sang så fort han kunne, for å skjule forlegenheten.

150 ungdommer omfavnet Øystein Greni og BigBang med heftig lidenskap på Samsen i går.

Det er lett å se på det som litt pliktløp og «veldedighet» når et band spiller ekstrakonsert for fri aldersgrense. Men etter å ha sett konserten med BigBang på Samsen i går, er jeg ikke sikker lenger.

Én ting er at bandet selv gir like mye som under en hvilken som helst konsert med øl sent på natt. Men hvem kan la være å gi noe tilbake til en sånn gjeng som den BigBang møtte i går?

Bandet ble truffet av et massivt seiersbrøl rett i mellomgulvet da de materialiserte seg på scenen klokka 19.06. To hender i været, glis som du har vunnet i lotto, og syng så høyt du kan.

Da konserten var halvtimen gammel tok Grenis hvite joggesko sats, før fyren stupte ut i horden som klistret seg mot scenesperringene. Dette er ikke slikt du gjør uten dødsangst, når 150 mennesker står i en sal for 500. Men i stedet for å falle som Mira Craig til betongen, surfet frelseren Greni overlegent av gårde på en tett skog av hender.

Også resten av bandet fikk sin del av oppmerksomheten.

— Olaf e deilig, var det noen jenter som ropte til den for anledningen fornøyd flirende hårmoppen Olaf Olsen bak trommesettet.

Og Lasse Weeden, den ørtende bassisten i rekka, kan godt få bli værende i bandet om han fortsetter med samme groove som i går. Som sønn av blueslegenden Paul Weeden fra Flekkefjord gjorde han ingen skam på familienavnet.

BigBang er en powertrio så tight som du får dem, og NOE må de ha gjort riktig når de kan servere gitarrock type 1972 til et glupsk tenåringspublikum av 2007. I går spilte bandet med nok halvimprovisert «yang» til å gi låtene den ekstra energien det SKAL være i en livefremføring.

Det er også godt å se at mannen har lagt vekk den litt påklistrede colgate-karismaen fra tidligere år. I går så han ut som han mente hvert bidige fuzzriff på det rammeste alvor, samtidig som han tydelig koste seg. Jentene koste seg for øvrig også hørbart, da han kneppet opp skjorta til slutt.

Det var naturlig nok de gamle perlene som satt best også i går, og da «Wild Bird» ble annonsert som siste sang, var det 10.000 sitrende volt i lufta på Samsen.

Øystein Greni ville vært kjipere enn Osama bin Laden om han ikke hadde gitt de tre ekstranumrene etterpå, og selvsagt kom «Girl in Oslo» til slutt.

  • Åååh, deilig, ble det ropt da et svetteluktende publikum myldret opp trappa etterpå.