Det sa førsteamanuensis i kultur og regionalgeografi ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård , på en fagkonferanse om byplanlegging ved UiA i går.

Les også: – Byutviklere må omstille seg kjapt

– Byens tungindustri ble spådd en snarlig død, men har faktisk fortsatt å vokse, sa Lysgård, som tok et oppgjør med motebegrepet «kulturbasert næring» og troen på at det nødvendigvis er fremtidens økonomiske redningsplanke:

– Hvor mange byer kan egentlig vinne i konkurransen om å bli betydelige kulturbyer, spurte han, og svarte selv:

– Det er ikke gjort noen forskning som viser hva som skjer når en provinsiell liten by som Kristiansand legger an en slik strategi.

Kritisk.

Og han hadde en rekke kritiske bemerkninger til den økonomiske betydningen av kultur som næringsstrategi:

– Antall arbeidsplasser som etableres er lite sammenliknet med potensialet i mer tradisjonelle produksjonsorienterte bransjer, sa han.

Han viste også til at arbeidsplassene som skapes ofte er lavlønnsyrker i servicesektoren, og hyppig rammes av konkurs.

– Det er vanskelig å styre kreativitet, og resultatet er uforutsigbart. Produksjonskostnadene er høye og inntjening helt avhengig av at man treffer publikum.

Avgrensing.

Videre problematiserte Lysgård den brede definisjonen av kultur uten tydelig avgrensing mellom kunst og populærkultur:

– Det kan føre til en trivialisering av kultur der globalisert massekultur blir det dominerende og legitime uttrykk, og der det kritiske og eksperimentelle mister betydning, sa han.

Samfunnsgeografen Lysgård viste til at vestlige bysamfunn fortsatt er preget av det strategiske skiftet som skjedde på 90-tallet da motivene for kulturpolitikken ble økonomiske fremfor sosiale. Da ble kultur et sentralt element i byer og regioners restruktureringsstrategi som følge av Europas industrielle krise.

Denne tenkingen ligger dypt forankret i opprettelsen av Cultiva, som har til formål å skape kulturarbeidsplasser og stimulere kreative miljøer.

Kreativ.

Og Lysgård hadde også et spark til bruken av «kreativ»:

– Kreativitet er blitt en kjempehype i den offentlige planlegging, sa han og understreket at det har oppstått en falsk kobling mellom kreativitet i byutvikling og kulturnæringer, der kulturen er gjort til vare.

– Kreativitet betegner menneskers samlede kompetanse, ikke hva som lages og selges, sa han.

Og fortsatt lages og selges det altså produkter fra den tradisjonelle industrien i Kristiansand. Men hva om krisen kommer?

– Kultur kan nok være en sentral del av en næringsutviklingsstrategi, men som redningsplanke er det høyst risikabelt, mente Hans Kjetil Lysgård.