KRISTIANSAND: Når ordfører Arvid Grundekjøn (H) nå blander seg inn i kunstplanen for byens nye rådhus, er det verd å minne om at styret for teater— og konserthuset Kilden heller ikke uten videre ville innrette seg etter eksisterende regelverk da bygget skulle utsmykkes.
— Jeg skjønner Grundekjøns prinsipielle ønske om å skaffe seg god oversikt over kunsten. Likedan har jeg sansen for spørsmålet om det er mulig å inkludere lokale kunstnere i selve mandatet. Men jeg synes ikke like mye om å gi personlig uttrykk for hvilken kunst man liker.
Det sier tidligere styreleder for Kilden, Stein Hannevik, til Fædrelandsvennen.
Da kunstplanen for Kilden skulle lages i 2007, bestemte styret rett og slett at de ville ha vetorett i saken, og ikke gi beslutningsmyndigheten til KORO i tråd med regelverket for utsmykning av statlige bygg. Det medførte noen ukers heftig disputt mellom Kilden-styret og Utsmykningsfondet for kunst i det offentlige rom - som akkurat da skiftet navn til KORO.
Gir seg aldri
— I ettertid er jeg veldig fornøyd både med prosessen og arbeidet som ble utført av kunstutvalget under ledelse av en KORO-konsulent. De gjorde en glimrende jobb. Men jeg har aldri gitt meg på prinsippet, sier Stein Hannevik i dag.
Det han reagerte på var at KORO som konsulent for prosessen også skulle være beslutningstaker i valget av kunst til en verdi av ti millioner kroner.
— Dette mener jeg er prinsippelt helt feil. Jeg mente beslutningsmyndigheten måtte ligge hos oppdragsgiver, sier Hannevik.
Enden på visa ble at kunstutvalget, under ledelse av billedkunstner Per Hess og med medlemmer både fra Kildens eget styre, kommune og arkitekt, fikk gjennom sine planer i tråd med regelverket - og med styrets velsignelse.
Planene ble riktignok ikke fullt ut realisert, men det skyldtes økonomiske og tekniske problemer, ikke kunstfaglig uenighet om enkeltverk.
Manglet penger
— Jeg følte vi hadde et godt samarbeid, og følte aldri noen mistillit, sier Per Hess i dag. Han overtok som leder av kunstutvalget i 2008, etter at Terje Roalkvam trakk seg av personlige årsaker. Også i dag avviser Roalkvam at han trakk seg på grunn av den innledende krangelen med styret.
— Men jeg skulle ønske at det var blitt avsatt flere midler slik at vi hadde fått realisert videoskulpturen som skulle stå på plassen ved nordenden, sier Hess.
At heller ikke den store gulvutsmykningnen i foajeen ble realisert, skyldtes både fadesen med gulvbelegget som måtte brytes opp, og manglende økonomi.
— Jeg er forferdelig lei for at ikke gulvutsmykningen ble noe av, sier Stein Hannevik. Han er ellers strålende fornøyd med resultatet - og fortsatt kritisk til KOROs rolle, rent prinsipielt.
— Når kunstneriske konsulenter skal fatte bestemmelser i alle offentlige bygg er det dessuten fare for stor nærhet mellom beslutningstakere og kunstnere, mener han. Men avviser samtidig at det var tilfellet i Kilden.
Han mener fortsatt at oppdragsgiver må kunne takke nei til en kunstplan, men advarer mot personlig smak og synsing:
— I Kilden var vi ekstremt nøye på at vi ikke skulle motta gaver og verk som noen skulle synse noe om, men følge en helhetlig plan, sier han.
Kan gi ripe i lakken
— Det er fristende for politikere at bruk av lokal kunst kan gi politisk goodwill i øyeblikket. Men det kan bli en stor ripe i lakken over tid.Det sier billedkunstner Per Hess , fra Oslo, som ledet Kildens kunstutvalg.
— Bruk av lokale kunstnere er helt åpen rent kunstfaglig, og det finnes mange gode eksempler på at god kunst har kommet fram på den måten. Men det finnes flere eksempler på at utveksling har hatt stor betydning for utviklingen av den lokale kultur, understreker han.
— I Nord-Norge var det en tid så tette og interne bånd mellom fylkesadministrasjoner og utsmykningskomiteer at publikum kom tilbake og ba om større variasjon i bruk av kunstnere, sier Hess.
Han mener den profesjonalitet som nå ligger i KOROs regler sikrer kvaliteten på utsmykningene:
— Men innspill fra engasjerte, men uforstandige, kunstforståere, velmenende synsere, politikere som har blandede agendaer, byggherrer og andre som ønsker å bruke pengene på annen måte, har vært mange, og er truende for det faglige innhold og nivå man har lyktes med å nå, sier han.
Politikerne får helhetsplan
Formannskapet får i dag den etterlyste helhetsplanen for kunst i det nye rådhuskvartalet på bordet.
I tillegg til den tredelte kunstplanen som omfatter utsmykning av branntårnet, trappehuset og fondveggen i atriet, lister den opp mulig bruk av eksisterende kunst, og temporære utstillinger av lokale kunstnere.
Det er kulturdirektørens kontor som har utarbeidet planen etter at kommunalutvalget uttrykte misnøye med delplanen som er jobbet fram av kunstutvalget under ledelse av billedkunstner Harald Fenn.
I helhetsplanen skisseres registrering og kunstfaglig vurdering av kommunens eksisterende kunst, plan for opphenging, og et mulig gavegalleri der mottatte verk kan stilles ut. Det legges også opp til egne soner for opphenging av midlertidige utstillinger, både av lokale kunstnere og visning av verk med kulturhistorisk verdi. Det åpnes også for nyinnkjøp av verk av lokale kunstnere, og navnesetting av møterom der utvalget av kunst kan reflekteres i rombetegnelsene.
Over 300 kunstkonsulenter
— Det kan virke som om Kjell Nupen ikke er helt orientert om vårt nye system, sier seniorrådgiver for kommunale og fylkeskommunale bygg i KORO, Borghild Volckmar.
I et intervju i lørdagsavisen pekte Nupen på det uheldige i at enkelte kunstnere, etter å ha tatt et todagerskurs, blir konsulenter for store oppdrag over hele landet, samtidig som de gjerne selv får andre oppdrag. Han etterlyste også bredere og mer uavhengig fagkunnskap.
— i 2009 opprettet vi et eget konsulentregister der alle må søke om opptak for å bli registrert, og der det er strenge faglige krav for å komme med sier Volkmar.
I tillegg personer med praktisk og teorietisk kunstfaglig kompetanse, ønsker de også kuratorer og kunstprodusenter med erfaring fra prosjektledelse og økonomistyring.
Noe over 300 konsulenter er nå tatt opp i registeret, og om lag ti prosent av disse er personer som ikke selv er kunstnere, men kunstteoretikere, kuratorer, arkitekter, designere og andre med relevant bakgrunn.
Nupen er også bekymret over habilitet og for tette bånd mellom de som gir og de som får oppdrag:
— Der følger vi de samme regler som et hvert annet system, og tillater ikke for tette slektskaps- eller vennskapsbånd. Det har hendt at konsulenter har måttet forlate kunstutvalg på grunn av dette, sier hun.