Det er en av kraftsalvene 49 kulturaktører denne uka rettet mot Cultivas styre, og som munner ut i et krav om at Ansgar Gabrielsen og hans mannskap må gå fra sine verv.
– En kulturstiftelse med kapital, visjon og faglig sterk ledelse kunne brakt byen opp på internasjonalt nivå, mener de, og er oppgitt over strategiendringen som ble annonsert 12. april: Å gjøre Kristiansand til barnas kulturby.
– Med et pennestrøk har man utradert de opprinnelige ambisjonene, for i stedet å styrke den allerede godt utbygde «opplevelsesindustrien», skriver kunstnerne i et krast opprop i Fædrelandsvennen.
Den kraftige reaksjonen kommer bare en drøy uke etter at fem forfattere erklærte at de ville boikotte stiftelsen, og nå er det aktører fra mange kunstfelt som har samlet seg i vrede.
– Dette er en helt ny og bredere aksjon, men vårt utspill fungerte som en murgjennomtrengning som nå gir gjenklang i mange miljøer, sier forfatter Pål Gitmark Eriksen.
Honningkrukke
Fædrelandsvennen møtte 16 av de sterkt engasjerte kunstnerne. Spørsmålet om det er dem som tidligere har hatt hånden ned i Cultivas honningkrukke som nå er sure, pareres kjapt:
– Klassisk hersketeknikk! Det er det billigste usynliggjøringstrikstet i boken. Jeg har aldri fått et øre fra Cultiva, og har vel søkt om til sammen 15.000 kroner, fnyser billedkunstner Johan Otto Weisser.
– Vi er ikke forsmådde. Vi er ressurssterke og engasjerte, og dette må betraktes som et initiativ for Cultiva, ikke mot, understreker de 16 som har null tillit til styrets kompetanse.
– Cultiva som prosjekt er så stilig at jeg snakker om det til alle journalister internasjonalt, sier musiker Jan Bang. – Stiftelsen er altfor sofistikert til å bli skuslet bort på den måten det gjøres nå, understreker han, og sier et fagutvalg burde være selvsagt i en slik stiftelse.
Styremedlemmers uttalelser om at Cultiva nå vil søke råd hos pedagoger, psykologer og sosionomer vekker hoderisting.
– De er så naive, og skaper bare uro og irritasjon, sier billedkunstner Cecilie Nissen.
– Det er et stort paradoks at de ikke evner å gå til kunstnerne i byen. De vet vel ikke hvem vi er, og utviser en enorm mangel på kunnskap, sukker forfatter Nils Christian Moe-Repstad.
Dynamikk
Et annet paradoks er at Cultivas kuvending har skapt ny dynamikk og energi i selve kunstnermiljøet som nå samler seg på tvers av faggrensene i protest mot det de opplever som kunnskapsløshet og arroganse fra styret.
– Det er så mye positivt på gang i Kristiansand nå, og det er grenseløst arrogant ikke å gripe sjansen til å bygge opp om det, sier kunstnerne bak protestskrivet.
Blant underskriverne glimrer blant andre ansatte i Kristiansand Symfoniorkester, Opera Sør, Agder Teater. Norsk forfattersentrum og Sørnorsk filmsenter med sitt fravær. Billedkunstner Kristin Evensen sier det er fordi de primært har spurt personer som kan gå ut enkeltvis og ikke er bundet av lojaliteter til ulike styrer.
– Dette har gått veldig fort, og det er mange som har uttrykt sin sympati uten at de står på listen, sier kulturaktørene, og er meget klare på at kritikken er konstruktivt ment:
– Det handler ikke om å syte. Det handler om å bry seg!