RELIGION
Bidragsytere: Hanne Ørstavik, Håvard Rem, Inger Bråtveit, Inger Elisabeth Hansen, Jan Erik Rekdal, Jan Ove Ulstein, Jon Fosse, Jørgen Nordheim, Karl Ove Knausgård, Odveig Klyve, Oskar Stein Bjørlykke, Paal Helge Haugen
Redigert av: Christine Amadou og Anders Aschim
Forlag: Verbum
Mangfoldig og personlig om Bibelen.
Om få uker kommer den nye bibeloversettelsen fra Det Norske Bibelselskap. I den forbindelse har flere norske forfattere blitt invitert med for å bidra som konsulenter på oversettelsen. De har arbeidet i team sammen med oversettere, teologer og så videre. I boka bibelsk skriver de 12 ulike forfatterne om sitt forhold til Bibelen, og lik Bibelen selv er tekstene preget av et rikt mangfold både i forhold til språk og stil. Noen av tekstene er poetiske, andre skriver essayistisk, og flere formidler et sterk personlig budskap om sine opplevelser med denne boka. Vi får også innblikk i hvordan oversettelsesarbeidet har vært en lang, nitid og tidkrevende prosess. Noen forfattere har hoppet av underveis, og boka tar oss rett inn i opphetede diskusjoner rundt tolkninger, valg av begreper, spørsmål om hva som skal veie tyngst; tradisjonen eller de eldste tekstene?
Dette er både velskrevet og annerledes lesning samlet mellom to permer, med Bibelen som eneste fellesnevner. Det er i seg selv interessant at et slikt prosjekt i det hele tatt har vært mulig å gjennomføre. Å trekke inn skjønnlitterære forfattere med svært varierende grad av kirketilknytning i bibeloversettelse for noen tiår siden, ville vært utenkelig. Det ville kanskje også vært vanskelig å finne mange nok som ville svart ja på en slik forespørsel. I det innledende essayet av Tom Egil Hverven tas også dette temaet opp. Her beskriver Hverven hvordan tekstene i Bibelen og sekulær litteratur lenge har blitt sett på som to ulike størrelser, men i de senere år har disse nærmet seg hverandre. Mange har fått øynene opp for de bibelske tekstenes estetiske verdi, og historienes tidløse aktualitet. Bibelen leses på en annen måte, mer som estetisk uttrykk og kulturarv, enn som en normativ tekst. Det er også tydelig at det har skjedd en slik endring i hvordan Bibelen fortolkes innenfor kristne miljøer, når man nettopp velger skjønnlitterære stilister som konsulenter til en ny bibeloversettelse.
Denne boka gir oss et lite innsyn backstage i oversetterrommet. Knausgård skriver om hvordan han sommeren 2005 ble oppringt i Stockholm av Hans-Olav Mørk i Det Norske Bibelselskapet, og etter litt betenkningstid takket ja, til å bli «hjelpemann på Bibelen». Vi kommer tett på tekstene og oversetternes problemer. Dette er en bok som fordyper seg i detaljene, for skal man skrive menneske, eller menneskesønn? Skapte Gud himlene og jorden, eller himmelen og jorden? Forfatterne diskuterer språkets muligheter og begrensninger, og man fornemmer nærmest en slags nidkjærhet i best mulig å formidle grunntekstenes betydning. Det ligger en form for konservatisme i en del av forfattertekstene, et ønske om å bevare, gå tilbake, snarere enn å fornye og sette sitt eget preg på teksten. Da tenker jeg selvsagt ikke på konservatisme i form av bokstavtro. Paal-Helge Haugen beskriver hvordan «bibelomsetjingsarbeid er den beste vaksine som finst mot all slags skriftfundamentalisme».
Dette er ei bok som er verdt å lese for alle som interesserer seg for Bibelen. Den tar selvsagt bare opp et fåtall av diskusjonene som har vært, men den gjør det på en ærlig og respektfull måte. Og det er viktig, for disse diskusjonene har vært med på å forme språket til ei bok som gir eksistensiell mening til mennesker i dag.