Massive, analoge synth-lyde r i et smakfullt og drømmende lydlandskap, pulserer av sted i et seigt tempo – det er akkurat dette som gjør Mogwai sitt nye album til en lytteropplevelse verdt din tid. Den skotske post-rock kvintetten holder liv i en sjanger som mer eller mindre er på vei ut av dagens musikkmiljø med sitt åttende studioalbum, en av gruppens beste utgivelser.
Det er 18 år siden Mogwai starter opp, og Rave Tapes er et bevis på at bandet har funnet sin komfortable plass og stil. Det er derfor ingen store overraskelser her, og den tiden da bandet pushet sine grenser og sound er tilsynelatende over. Men dette er ikke nødvendigvis negativt. Låtene er varierte både innen besetning og uttrykk, og har god dynamisk oppbygning.
En av de vanskeligste oppgavene til et instrumentalband er å holde lytterens oppmerksomhet gjennom et helt album. Med gode melodier, og ved hele tiden å legge nye eller videreutvikle musikalske elementer over et repetitivt og drivende grunnkomp, klarer de dette bedre enn de aller fleste. Dette er musikk man kan drømme seg bort i. Men selv om Mogwai har funnet en god oppskrift, kunne man ønske det var litt større spenning i denne drømmeverdenen.
