Til tross for all velment pedagogikk, blir mange faktabøker for barn fort litt dølle. Men ikke «Gjøken». Ersland og Kramer klarer på en briljant måte å kombinere humor, spenning, kunst og fakta. Dels skyldes det bokas tema (gjøken er verstingen blant fuglene), og dels Kramers vittige tegninger (friske farger og stilisert design). Men først og fremst skyldes det den todelte komposisjonen, som er en liten genistrek. Fortellingen i første del er nemlig så fascinerende at den gjør leseren sulten på mer kunnskap. Påfyllet kommer så i andre del, som inneholder mer tradisjonell kunnskapsformidling. Sagt på en annen måte: Første del forteller hva gjøken gjør, andre del hvorfor og hvordan den gjør det.
Hva gjør så gjøken? Den gjør ting som strider mot vår moral: Gjøkemor legger egg i andres reir og lærer aldri ungene å kjenne; gjøkungen myrder sine fostersøsken ved å dytte dem ut av reiret; gjøkefar flyr rundt og roper ko-ko mens han leter etter stadig nye gjøkejenter å pare seg med. Snakk om dysfunksjonell familie! Men slik er naturen, det gjelder å tilpasse seg. Gjør ikke gjøken det, dør den ut. Uten å gjøre noe stort nummer av det, utfordrer denne naturboka barnets moralske kompetanse. Det er særlig i første del at kunsten kommer til sin rett, både den visuelle og den litterære. Til fulle utnyttes her bildeboka som medium. Kramers tegninger er balanserte, de stiliserte fuglene er flotte, og gjøken er helt ubetalelig med sitt underfundige smil og glimtet av galskap i øyet. Den visuelle balansen korresponderer med en språklig og innholdsmessig balanse, hvor gjøken i hvert oppslag settes opp mot de andre fuglene. Slik profileres den som den evige outsider. På side 18 danner for eksempel to svanehalser et hjerte, mens de to oppspilte gjøkene på side 19 ser hver sin vei. Teksten sier: «Mange fugler kan ha den samme kjæresten i år etter år… men det har ikke gjøken. De voksne gjøkene bytter kjæreste hele tiden.»
Boka kan leses med utbytte av folk i alle aldre. Visste du at gjøken spesialiserer seg på å etterligne én type egg? Rødstjert-gjøken legger lyseblå, mens linerle-gjøken legger hvite egg med brune prikker. Bokas faglige kvalitet er det ingenting å si på. Dr. scient. Bård Stokke har vært konsulent. Han er ingen forsker-gjøk, men en gjøke-forsker.