Kåre (Håvard Lilleheie) drømmer om å spille på Manchester United. Han drømmer om store seire, store penger, stor berømmelse. Hva er han så blitt? Han kjører truck på en lokal bedrift og trener guttelaget i fotball. Men: Han bor sammen med Anna (Berte Rommetveit), kjæresten fra den tidligste ungdomstida. Og hun bryr seg om ham, i all hans famling, fomling og upålitelighet.Da den velutdannede, pengesterke og ytterst kyniske Stian (Vegard Hoel) ankommer bygda, begynner ting å skje. Jorda skjelver under Kåre, da. Stian er han og Annas tidligere skolekamerat, han har også vært Annas kjæreste. Vel. «United» er spinkel. Iblant er situasjoner uten dynamikk. Iblant føles dialoger stive. Og iblant er det som om selve fortellerevnen sleper seg langs bakken. Og iblant bruker Magnus Martens for lang tid, andre ganger er han for hastig Det overstående skyldes ikke manuset, det skyldes Martens behandling av sitt eget stoff. For Martens manus har komponenter i seg som avgjort hadde holdt til å skape en bæredyktig, positiv og varm ungdomskomedie. Men ett greier Martens å formidle: En bløt sjarme og en moral som sier at drømmer kan bli virkelighet, når de er lenket til virkeligheten. Ellers blir de svevende svermerier. Men for all del: Ikke misforstå, filmen kjøres ikke i grøfta, slett ikke. Det en sier er at med et såpass levedyktig manus og skuespillere som er kompetent i stand til å tegne vefungerende typer, kunne denne filmen ha blitt langt smidigere, langt mer dynamisk, atskillig mer gnistrende, enn den er blitt.Knut HoltUnited.Norge 2003. Regi og manus: Magnus Martens. Skuespillere: Håvard Lilleheie, Berte Rommetveit, Vegard Hoel, Henrik Mestad, Harald Eia.