KRISTIANSAND: — Det var i 1900 at Edvard Grieg (1843-1907) ble tilbudt å dirigere en spesiell konsert i USA, og honoraret var 25.000 dollar. Han takket nei: «Ikke om jeg fikk en million dollar ville jeg reise,» sa han, han var så skrekkelig sjøsyk. Senere ble det slik at hans dirigent- og komponistkollega Richard Strauss tok jobben, men han fikk bare 9000 dollar, forteller Finn Benestad.I Norges Banks bibliotek i Oslo finner de raskt ut at Griegs honorartilbud i dag ville tilsvare drøyt 4.8 millioner kroner. Beløpet forteller litt om hvor stor Grieg var for 100 år siden. Større enn vi aner

— Vi har faktisk ikke forutsetninger for å skjønne hvor stor han var. I Tyskland var billettene til hans konserter utsolgt ett år i forveien. Musikkforlaget Peters i Tyskland tjente seg søkkrike på Griegs musikk. Det kommer snart ut en bok i England som heter «Grieg in England», den vil vise oss noe mer om hvor stor han var, forteller Finn Benestad engasjert.Professor emeritus Finn Benestad er igjen bosatt i Kristiansand. Tre år er allerede gått siden han og hans fru Inge innledet pensjonisttilværelsen med å rive opp røttene fra en lang arbeidsdag i Oslo og flytte til en noe roligere tilværelse i Finn Benestads fødeby. Den pensjonerte musikkprofessoren har mye å holde på med. Han holder sitt fiolinspill i hevd ved å delta i Agder Orkesterforening, han er ivrig konsertgjenger og synes byen har et blomstrende musikkliv. Og ikke minst er han stadig på farten med foredrag. Foredrag

Nå er han invitert til å bidra i den nye foredragsserien Baktanken, og i ettermiddag foreleser han på Sørlandets Kunstmuseum om «Edvard Grieg og hans innflytelse på unionsoppløsningen i 1905». - Jeg skal dele foredraget inn i to deler, begge på litt under en time. I den første delen tar jeg for meg Griegs utvikling som nasjonal komponist, som nasjonsbygger på det kunstneriske feltet. Han startet opp som elev på konservatoriet i Leipzig, og hans første opus viser tydelig hvilken skole han hadde gått. Musikken er til forveksling lik Schumanns. Han hadde siden forbausende liten aktelse for konservatoriet i Leipzig. «Det fordømte konservatoriet, jeg forlot det like dum som da jeg kom,» sier han et sted. Det var Ole Bull og Rikard Nordraak som hjalp ham til å oppdage og bruke den norske folkemusikken, forteller Benestad. 3000 brev

Benestad har lest, redigert og gitt ut mer enn 3000 brev av Grieg, og protesterer ikke når vi kaller ham Norges fremste Grieg-ekspert. - Grieg skriver at han hadde en anelse om de skjulte harmonier i vår folkemusikk. Det er ganske vakkert sagt. Jeg synes ikke det er om å gjøre å si at Griegs musikk er typisk norsk. Den er typisk griegsk. Og den er norsk fordi Grieg var norsk, sier Benestad.I andre del av foredraget vil han ta for seg Griegs samfunnsengasjement, hans liv og holdninger.- Han var en radikaler. Han ble berømt over hele verden da han tok stilling i den franske Dreyfus-saken. Han ble skjelt ut som «den jødiske komponisten», og det gikk tre år fra 1899 til 1903 før han kunne sette sine ben på fransk jord igjen. Da han så kom, med politieskorte til den første konserten i 1903, ble det først buet mot scenen, men etter noen takter hadde han vunnet franskmennenes hjerte igjen, forteller Benestad. Kulturell oppvåkning

— Og hva betydde han for Norge i 1905?- Han betydde nok mest for det kunstneriske feltet. En sånn type fredelig revolusjon som vi hadde i 1905 krevde at folket var med. Og det var de mye takket være et sterkt kulturliv der Grieg, Sinding, Selmer og Johan Svendsen virket sterkt i musikken, mens Bjørnson, Kielland, Lie og Ibsen gjorde det i litteraturen. Og tenk på alle malerne, da. Det hadde skjedd en sterk kulturell oppvåkning i det norske folk, og Grieg var jo absolutt en del av dette.- Hvis du med få ord skulle gi et bilde av Grieg slik du kjenner ham, hvilke ord velger du da?- Han var først og fremst snill. Veldig snill. Og så var han veldig bestemt. Han hadde utpreget rettferdighetssans, og han hadde et sterkt samfunnsengasjement, mye på musikkens og kunstens vegne. Dessuten var han sterkt opptatt av det å være kunstner, forteller professor Benestad.