Spider-manUSA 2002Regi: Sam Raimi. Manus basert på tegnefiguren Spider-Man skapt av Stan Lee og Steve Ditko. Skuespillere: Tobey Maguire. Willem Dafoe. Kirsten Dunst. James Franco. Cliff Robertson. Randy Poffo. Rosemary Harris.De har vært lavproduksjoner, med ukjente navn ved regispakene. I USA har de ofte gått rett på TV, senere på video. Men det finnes store unntakelser: I 1978 fikk vi den vellykkede «Supermann». Senere Tim Burtons «Batman» og «Batman Returns», begge artistiske, originale filmer. Riktignok var Tim Burtons «Batman» helt på grensen til å være en gimmick, men den funket og funklet. Men oppfølgerne til både «Superman» og «Batman» flatet ut. På slutten av 1990-taller ble spredte superhelt-filmer produsert, som «The Crow» og «Spawn». Ingen av dem tok av, absolutt ikke. Vampyrkjemperen «Blade» ble riktignok en pen suksess i 1998. Men så: I år 2000 ble Bryan Singers «X-Men» en gigantsuksess. (Oppfølgeren kommer)«X-Men» åpnet stormen av superhelt-filmer bygget på tegnefigurer. «The Hulk» og «Darevil» får premierer i 2003. Og nye filmer med «Batman» planlegges.Noe av årsaken til denne oppblomstringen av superhelt-genren, ligger i at heltene nå er blitt utstyrt med følelser. De viser vrede, angst, smerte, de forelsker seg. Pluss to dominerende momenter: Dagens regissører er oppflasket med tegneserier som «Spider-Man». Og: Computerteknologien gjør det mulig å skape noenlunde troverdige digitale figurer, en klar forutsetning for blant annet actionscenene i «Spider-Man».Spider-Man er Peter Parker, skoleelev som bor hos sin tante og onkel, et kjærlig, velmenende par. (Han ble foreldreløs som liten) Han er bebrillet, klossete og har vært forelsket i nabojenta siden han var ti år. På en skoleutflukt blir han bitt av en genmanipulert edderkopp, deretter gjennomgår han hurtig en kroppslig forandring: Han får en edderkopps styrke og evner, og et par ekstra sanser. Ikke skal vi her snyte noen for moroa ved å detaljskildre hva som videre utspinnes. Men gjennom sine redninger og nekjempelser av forbrytere i New York, blir han en meget ombrust, men stadig dunkel Superhelt. Og han kommer i diverse nærkontakter med den før nevnte nabojenta (Kirsten Dunst).Og: Han får sin motpol i The Green Goblin (Willem Dafoe), et menneske som har utstyrt seg selv med superheltkrefter via ekstreme vitenskapelige eksperimenter. The Green Goblin representerer Det Onde, Spider-Man Det Gode.«Spider-Man» er, innen sin genre, en vellykket film. Det hele er veturnert, velsmurt action. Regissør Sam Raimi leverer et dynamisk, sirkusaktig arbeid — kløktig uttenkt, og gjennomført med dristig sus og millimeterpresison. Tobey Maguire er noe blodfattig som type, men en stilren og detaljert skuespiller. En aktør med en substans som han utleverer med disiplin. Her bruker han både stilsansen, substansen og sin detaljbevisshet til å skape en sympatisk og troverdig figur. Actionscenene tar regissør Sam Raimin og digitalteknologien seg kyndig av. Jo da, den første pakken med sommerunderholdning er levert, flott innpakket og med stor sløyfe!