GRIMSTAD: Hadde noen fortalt grekeren Sofokles, for 2500 år siden, at hans tragedie Antigone skulle bli virkeliggjort i et steinbrudd på et lite sted som heter Fjære langt nord i verden, hadde han antakelig ristet vantro på hodet. Men i sommer skjer det altså. Agder Teater har premiere på Antigone lørdag 17. juli, og med det gjør Bentein Baardson sin femte forestilling for Agder Teater i Fjæreheia. Det begynte med Catilina, fortsatte med Når vi døde vågner, dernest kom Peer Gynt, så Jesus Christ Superstar. Peer Gynt ble spilt i tre år, de andre i to år. Altså er det spilt teater i Fjæreheia i 10 år. Og mer enn 100.000 mennesker har vært der.— Det har vært stor variasjon i repertoaret her, fra kammerspill via nasjonal-epos til musikal. Og nå gresk tragedie. Det har vært mitt anliggende å vise at her i Fjæreheia kan alt gjøres. Her har publikum en åpen hovedscene hvor alle former for seriøs dramatikk kan spilles. Og jeg er veldig glad for at Alex Scherpf som nå overtar som sjef ved teatret går inn for å sette opp musikalen om barnevandringene som jeg initierte for et par år siden, sier Bentein Baardson. Musikalen om barnevandringene som han sikter til, er skrevet av Sven Henriksen og er skrevet for Fjæreheia. Men Agder Teater vurderte det som et for svært prosjekt til i fjor, og også i år var det nødvendig å finne et prosjekt som ikke var fullt så ressurskrevende som en musikal. Man falt ned på Antigone, et stykke Bentein Baardson gjorde med stor suksess på Det Norske Teatret i Oslo for 13 år siden. Og han mener selvsagt at en gresk tragedie hører med, også på Sørlandet, ikke fordi man partout må spille en klassiker, men fordi denne klassikeren har noe å si dagens mennesker. Kvalitetsdramatikk

— Det viktige gjennom repertoarpolitikken her i Fjæreheia var å gi landsdelen et teater hvor man visste at det var kvalitetsdramatikk som ble spilt. Her skulle det ikke være «spel». Det var mange nok som ivret for det den gangen vi bestemte oss for å prøve å satse i Fjæreheia. Man tenkte seg et spel med Hitler og Speer og en story knyttet til selve steinbruddets historie, et krigs-spel, forklarer han. Han er stolt av det han har fått til i Fjæreheia. Men han sier ikke «jeg har fått til». Han er konsekvent på «vi», og tenker da først og fremst på Gunnar Grimstad. Og på styrelederne Birger Strømsvåg senere Victor Norman som var veldig klare på hvilken vei de ville med Agder Teater og som var dristige med hensyn til å satse. - Og så må jeg berømme lokalpolitikerne, både i kommunene Kristiansand og Grimstad, og fylkespolitikerne i de to fylkeskommunene. De har mer enn en gang hevet seg rundt og tatt noen viktige grep. Stedet ble kjøpt på en tid da teatret var omtrent bankerott. Likevel våget de å satse. Jeg har kanskje savnet den samme energi hos landsdelens stortingspolitikere i forhold til å kjempe for den totale budsjettrammen for Agder Teater, fortsetter han.Det kommer en lovtale til Bjørg Wallevik: - Samarbeidet med henne har vært fantastisk. Jeg tror hun i ordførerstolen er grunnen til at Kristiansand har Quartfestivalen, et symfoniorkester, et teater og et kunstmuseum. Hun var den offisielle pådriver. Hun stod 100 prosent på, tok initiativer og synliggjorde behovene. Og så Cultiva da, det er en kjent sak at det var ordfører og rådmann som fikk det gjennomført. Byen har utrolig mye å takke Bjørg for, sier han.Bentein Baardson var Agder Teaters første kunstneriske leder, fra opprettelsen i 1991. Da Gunnar Grimstad ble teatersjef, ble Baardson kunstnerisk konsulent i kvart stilling. Åremålet for denne går nå ut samtidig med at Gunnar Grimstad slutter som teatersjef. Derfor regner Bentein Baardson sommerens oppsetning i Fjæreheia som sin siste for Agder Teater, i alle fall så lenge han har et ansettelsesforhold. Synlig for hele Norge

Han har mye av hjertet sitt ved dette teatret. - Som fenomen på landsbasis er det eventyrlig det som har skjedd med dette teatret. Fjæreheia er blitt hva det er i dag med en investering på 11 millioner kroner. Denne scenen har gjort Agder Teater synlig for hele Norge. Og utviklingen ved Agder Teater - fra den gangen Bjørg Wallevik ringte meg og bad: Kom og hjelp oss, vi har fått 600.000 til å starte teater - utviklingen for hele institusjonen er enorm. Vi begynte med en krakk og Dråges eventyr, mer var der ikke råd til. I fjor fikk teatret et offentlig tilskudd på 18,2 millioner kroner. Det er en formidabel økning fra 600.000 - på 12 år. Likevel ligger vi fremdeles 9 millioner etter Hålogaland Teater, og strengt tatt er det ikke de vi skal sammenlikne oss med, heller Rogaland, i alle fall når det gjelder innbyggertall og publikumspotensiale. Men de har et totalbudsjett på 80 millioner, sier han.Han mener tiden er inne for at nye krefter overtar ved Agder Teater. Samtidig kan han ikke få fullrost Gunnar Grimstads innsats. Blant annet er han veldig imponert over Grimstads evne til å skaffe sponsorinnekter. - En periode hadde han inne 800.000 i året. Da jeg var teatersjef i Bergen klarte jeg ikke mer enn 600.000. Det står respekt av en slik innsats. Jeg tror kulturhuset i Arendal, der Gunnar Grimstad nå blir sjef, kommer til å få stor glede av hans evner i så måte, sier han. Likevel føler han det godt at andre nå overtar stafettpinnen og løfter arbeidet med Agder Teater videre. - Det er to viktige oppgaver som må ivaretas. Det ene er å drive teatret, skape godt teater. Men minst like viktig er det å arbeide i forhold til kulturdepartementet og politikerne. Folk i kulturdepartementet er forresten sikkert veldig lettet over at de skal slippe meg og mine besøk på vegne av Agder Teater, ler han.Teatret har også fått nytt styre nå. Og den strategiplan Baardson og Grimstad har arbeidet etter i flere år, går ut nå ved årsskiftet. Den nye sjefen og det nye styre må utarbeide en ny strategiplan, og den mener han vil være avgjørende for teatrets fremtid. - Men det må være sirkulering i teatrene. Det er bare helt naturlig det, gjentar han. Arkitektkonkurranse

Han slipper ikke helt taket i Sørlandet. Han har en søster bosatt i Kristiansand, og han har sine venner her. Dessuten har han fått et nytt verv: Han er blant de oppnevnte til juryen for arkitektkonkurransen for det nye teater- og konserthuset som skal bygges på Silokaia. - Det kom veldig overraskende, og jeg er selvsagt glad for å få være med på den prosessen. Jeg er spent på hvordan det skal gå, om en klarer å få tilstrekkelig med driftsmidler parallelt med at man får midler til selve huset. Vi er ofte veldig flinke til å skaffe hus her i landet, men vi er ikke like flinke til å skaffe driftsmidler. Det at det investeres så mye fra lokalt hold, håper jeg skal få staten til å se at her må de i alle fall inn med driftsmidler, mener han.Bentein Baardson vil fortsette sitt teaterliv som frilanser. Han nyter å kunne sette ned tempoet noe, og trives best med å jobbe i Norge, selv om tilbud fra Sverige nok kommer til å friste ham over kjølen. - Det er tross alt et helt annet nivå i Sverige. De har hatt teaterskole i over 300 år, vi har hatt det i 50. Men nå har jeg holdt på i 30 år, og det er blitt enklere å si at nei, det der har jeg gjort før. Jeg vil helst ha jobber som gir meg nye utfordringer, sier han. Og det kan han nok trygt regne med å få.