MANDAL: Kristiansand Kammerorkesters påskekonsert byr i år på Joseph Haydns vakre Jesu syv ord på korset, fremført med de foreskrevne tekstlesninger mellom satsene. Skuespilleren Tone Danielsen leser tekstene med myndig røst og forbilledlig klar diksjon. Gjennom bibeltekstene følger vi Jesus de siste syv «stasjoner» på vei mot døden på korset. Det hele altså med tonefølge av Joseph Haydn. Åtte rolige, langsomme satser og en niende som maler jordskjelvet etter korsfestelsen, er hver for seg mesterstykker der den første Wiener-klassisist røper sin kjærlighet til de gamle mestere og benytter et tilbakeskuende tonespråk som seg hør og bør i forhold til kirkelige tekster. Likevel er verket også fremtidsrettet i det de påtrengende sterke følelser forbundet med det tekstlige innhold skal ha sitt uttrykk. For 1700-tallets lyttere var nok smerten og sorgen, tvilen og angsten tydeligere i de hårfine harmoniske nyansene enn den er i dag. Våre ører har lett for å oppfatte Haydns musikk som utelukkende vakker og velklingende. Det skal mer enn en utradisjonelt plassert septimakkord til for å sjokkere våre ører. Terje Tønnesen leder kammerorkesteret i disse konsertene. Den første var i Mandal tirsdag, i går spilte de i Arendal, og i kveld er turen kommet til Kristiansand Domkirke. Terje Tønnesen har tydelig til hensikt å fremheve dramatikken i musikken, en svær oppgave når musikken gjennom historiens slitasje nødvendigvis må oppfattes annerledes i dag enn den gang. Tønnesen gjør det ved en ganske usedvanlig overfokusering på det dynamiske. Her er det sterkeste så voldsomt at det nesten blir vondt, det svakeste så sart at det nesten blir borte. Kontrastene brukes for alt de er verd, og dette krever et rent og finstilt spill i orkesteret, som i alle fall ikke var på plass til den første konserten i Mandal. Intensjonene var der, men resultatet stod ikke hele veien i forhold til ambisjonene. Det lød utrolig vakkert i mange og lange stykker, men av og til skar urenheter igjennom og ødela helhetsinntrykket. Også små ulikheter i presisjonen ble svært tydelige i de svakeste partiene. Dette forhindrer ikke at konserten og nettopp dette verket likevel var en god opplevelse. Konserten ble innledet med Konsert for tre fioliner og strykere i D-dur av Bach, med Tønnesen, Atle Sponberg og Adam Grüchot som solister. Lekende, friskt og energisk var spillet. De tre solistene stod godt til hverandre, og orkesteret fulgte opp med like energiske drag. Åpningen var en fest, kanskje en litt for festlig ouverture til lidelseshistorien etterpå? Omkring 50 mennesker overvar konserten i Mandal kirke. Det ble en verdig og alvorstung stund, en drøy time for tilkobling til påsketiden som står for døren, eller til musikalsk nytelse, tross småflekkene i Mandals-konserten. Emil Otto Syvertsen