Avisen er opptatt av om det voldsomme «Min Kamp»-prosjektet var verdt det. «Burde han ha gjort det», undrer avisen. Og Knausgård svarer:

– Hadde jeg visst da hva jeg vet nå, så nei, definitivt nei, det ville jeg ikke turt. Men jeg er glad jeg gjorde det. Og jeg kunne ikke gjort det på noen annen måte. Jeg vil likevel aldri gjøre noe som dette igjen, det er helt sikkert. Jeg har på en måte gitt bort sjelen min.

Avisen oppsummerer hele den norske diskusjonen rundt Knausgårds bokverk, inklusive deler av familiens utspill, så vel som suksessen den har hatt ute og hjemme.

– Jeg skrev den i et slags autistisk humør. Det falt meg aldri inn at det ville forårsake problemer – jeg fortalte bare sannheten, gjorde jeg ikke? Men jeg var også svært naiv. Jeg sendte en kopi til alle involverte før første bind ble utgitt, og oppdaget deretter hvor vanskelig dette kom til å bli. Det var som helvete, sier Knausgård.

Som innrømmer at han kunne «tatt det litt penere» når det kom til bestemoren.

– Men ikke med faren min. Han måtte være som han var. Jeg drømmer fremdeles at han er i live, vet du. Han har vært død i 14 år og jeg drømmer fremdeles at han kommer tilbake og straffer meg.

– Ambivalent

Samtidig understreker den norske forfatteren at han ikke var ute etter hevn.

– Jeg ønsket bare å forstå faren min.

Nå nekter ifølge Knausgård farens familie å ha kontakt med ham og broren. Tøft gikk det også for seg i forholdet til sin nåværende kone Linda Boström Knausgård. Ifølge The Guardian gikk de gjennom «en dyp krise» etter at boken utkom.

– I ethvert parforhold er det ting du ikke snakker om, og jeg gjorde det. Så det var svært vanskelig. Men vi tilpasser oss, vi er fremdeles sammen.

Parets tre barn har også bekymret Karl Ove Knausgård. Ikke hva han skrev om dem, men hva han frykter de vil lære om faren sin senere.

– Jeg er svært ambivalent til det. Men for en tid tilbake møtte jeg datteren til en svært kjent svensk forfatter. Hun sa hun hadde vokst opp i nøyaktig samme situasjon. Etter at faren døde, var de alle glade for å ha bøkene han hadde skrevet. De var der som en gave, fordi han fremdeles var til stede i livene deres. Så jeg vet ikke.

Knausgård medgir også overfor den britiske avisen at han sliter med skyldfølelse også fordi han tjente penger på «Min kamp».

– Jeg får belønningen, menneskene jeg skrev om ble såret.